Begravelse eller bisettelse: hva er forskjellen?

Bisettelse er seremonien før kremasjon

Forskjellen mellom begravelse og bisettelse er først og fremst hva som skjer med kisten etter avskjeden. Ved en kistebegravelse gravlegges kisten. Ved en bisettelse bringes kisten til et krematorium.

Bisettelse og kremasjon er altså ikke det samme: Bisettelsen er seremonien, mens kremasjonen skjer etterpå. I dagligtalen brukes «begravelse» ofte om begge deler.

Forskjellene i én tabell

Hvordan foregår en bisettelse?

En bisettelse kan være kirkelig, humanistisk eller livssynsåpen. Valget mellom kremasjon og kistegravlegging avgjør ikke i seg selv hvilken seremoni du kan ha.

I Den norske kirke er innholdet i begravelse og bisettelse i stor grad likt, med blant annet musikk, minneord, bibeltekster og bønner. Den tydeligste forskjellen er avslutningen: Etter en kistebegravelse følger gravleggingen, mens kisten etter en bisettelse skal videre til kremasjon.

Avtal med seremonilederen eller begravelsesbyrået hvordan avslutningen skal foregå, og hvor de fremmøtte skal gå etterpå. Trenger du hjelp med hele planleggingen, finner du en oversikt i veiledningen til å planlegge en begravelse.

Hva skjer etter bisettelsen?

Hvor raskt urnen er klar, avhenger blant annet av krematoriets drift og transporten. Be om et konkret tidspunkt lokalt fremfor å regne med et bestemt antall dager.

Du kan være til stede når urnen settes ned. Les mer om urne og urnenedsettelse, eller om regler og søknad for askespredning hvis dette er aktuelt.

Frister: bisettelse gir ikke automatisk mer tid

Gravplassloven § 10 krever at kisten leveres til kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kistebegravelse skal selve gravleggingen skje innen samme frist, etter gravplassloven § 12. Lørdager, søndager og helligdager regnes ikke med.

Fristen gjelder gravlegging eller levering til kremasjon, ikke seremonien alene. En gjennomført bisettelse er derfor ikke nok hvis kisten ikke også leveres innen fristen.

Urneseremoni kan gi mer tid til å samle familien

Hvis familien ikke kan samles tidlig, kan en urneseremoni være et alternativ. Da skjer kremasjonen først, og seremonien holdes senere med urnen i stedet for kisten.

Dette er noe annet enn bisettelse, hvor kisten er til stede før kremasjonen. Leveringsfristen må fortsatt overholdes, og urneseremonien må planlegges slik at gravlegging eller askespredning skjer i tide. Se forklaringen av fristene etter et dødsfall.

Er bisettelse billigere enn kistebegravelse?

Ikke nødvendigvis. Begge alternativene krever kiste, og mange utgifter til byrå, seremoni, blomster og musikk kan være de samme. Ved kremasjon kan kremasjonsavgift, urne og transport til krematoriet komme i tillegg.

Det finnes ingen felles nasjonal kremasjonspris. Avgiften varierer lokalt, og noen kommuner dekker kremasjonen. En standardurne kan være inkludert, men det må du få bekreftet.

Be om to sammenlignbare, skriftlige prisoverslag med samme kiste og seremoni. Be byrået skille mellom egne tjenester, transport og lokale avgifter, og avklare om urne og urnenedsettelse er med. Du finner flere kostnadsposter i oversikten over hva en begravelse koster.

Hvilket gravsted kan du velge?

Ved kistebegravelse trenger du en grav som kan brukes til kistegravlegging. Etter kremasjon kan urnen settes i en urnegrav, en egnet familiegrav eller en minnelund. Tilbudet varierer mellom gravplassene.

Hvis du vil bruke en festet familiegrav, må festeren godkjenne det. Gravplassmyndigheten må også avklare om graven kan brukes til den aktuelle gravleggingen.

Avdøde har rett til en fri grav i bostedskommunen. Det betyr ikke at hele begravelsen eller bisettelsen er gratis: Seremoni, byråtjenester, kremasjon og eventuelle minnelundskostnader må avklares hver for seg. Gravlegging i en annen kommune kan også medføre avgifter.