Hva gjør man når noen dør? Sjekkliste og viktige frister

Begynn med disse oppgavene

Det første du gjør når noen dør, er å kontakte riktig helsehjelp. Deretter varsler du de nærmeste og avklarer transport og begravelse. Arveoppgjøret kommer senere, men fristen for å velge skifteform løper fra dødsdatoen.

Du trenger ikke løse alt den første dagen. Bruk oversikten nedenfor til å skille mellom det som haster, lovbestemte frister og oppgaver som kan vente.

«Første døgn» og «etter begravelsen» er praktiske holdepunkter, ikke egne lovfrister. Du kan begynne å undersøke økonomien før begravelsen dersom det er nødvendig.

De første timene: hvem ringer du?

Når dødsfallet skjer hjemme

Ved et forventet dødsfall følger du planen dere har fått fra helsetjenesten. Ring kontaktpersonen, for eksempel hjemmesykepleien, slik at en lege blir tilkalt.

Er dødsfallet uventet, eller er du usikker på om personen er død, ringer du 113. Følg instruksjonene du får. Helsepersonellet vurderer om politiet skal kontaktes.

Se guiden om hvem du ringer når noen dør hjemme for den praktiske rekkefølgen.

Når dødsfallet skjer på sykehus eller sykehjem

De ansatte tilkaller lege og håndterer de første oppgavene på institusjonen. Spør hvem familien skal ha kontakt med, om dere kan ta farvel, og hvordan dere avtaler henting av eiendeler og videre transport.

Noter navn og telefonnummer til kontaktpersonen. Be også om en forklaring på hva institusjonen ordner, og hva dere selv må bestille. Rutiner kan variere mellom institusjoner.

Legen melder dødsfallet

Ved dødsfall i Norge skriver legen dødsattest og melder dødsfallet til Folkeregisteret. Tingretten får melding fra Skatteetaten. Som etterlatt trenger du normalt ikke sende en egen melding om dødsfallet til disse myndighetene.

Automatisk registrering betyr likevel ikke at alle andre blir varslet. Familien må fortsatt informere venner, arbeidsgiver og andre aktuelle kontakter. Se oversikten over hvem som får beskjed automatisk, og hvem du må kontakte selv.

Første døgn: fordel oppgavene og avklar transport

Hvem skal ordne begravelsen?

Undersøk om avdøde har utpekt en ansvarlig i en datert og underskrevet erklæring. Hvis ikke, følger retten til å sørge for gravferden rekkefølgen i gravplassloven § 9. Kommunen avgjør spørsmålet ved uenighet.

Hold ansvaret for begravelsen adskilt fra ansvaret for dødsboet. Å bestille begravelsen er ikke det samme som å overta avdødes gjeld. Den som inngår avtalen med byrået, vil likevel vanligvis være ansvarlig for at byråets regning blir betalt.

Du kan bestille transport før resten er bestemt

De fleste begravelsesbyråer kan kontaktes for henting hele døgnet. Du trenger ikke bruke samme byrå til transporten og resten av begravelsen.

Be om å få vite hva bestillingen omfatter og hva den koster. Du kan avklare henting først og ta stilling til seremoni, blomster, annonse og minnestund senere.

Før begravelsen: avklar det som har en frist

Fristen gjelder gravlegging eller levering til kremasjon

Ved kistebegravelse skal gravlegging normalt skje senest 10 virkedager etter dødsfallet, etter gravplassloven § 12. Ved kremasjon skal kisten leveres til kremasjon innen samme frist, etter gravplassloven § 10. Selve kremasjonen trenger altså ikke være gjennomført innen fristen.

Gravplassmyndigheten kan forlenge fristen ved tungtveiende grunner, etter gravplassloven § 13. Det finnes også særregler ved obduksjon og sakkyndig likundersøkelse. Be byrået eller gravplassmyndigheten bekrefte fristdatoen for det aktuelle dødsfallet.

Ta de store valgene først

Begynn med kistebegravelse eller kremasjon, ønsket gravplass og eventuell seremoni. Deretter kan du velge innhold og omfang. Ikke bestill annonse med tidspunkt før dato og lokale er bekreftet.

• Avklar hvor avdøde skal gravlegges, og om en eksisterende grav skal brukes.
• Avtal dato og sted for eventuell seremoni.
• Bestem hvem som skal lede seremonien og bidra med minneord eller musikk.
• Be om et skriftlig prisoverslag før du godkjenner bestillingen.
• Avklar hvem som sender begjæring om gravlegging eller kremasjon.

Du kan bruke et byrå til hele eller deler av arbeidet. Tilgjengelige lokaler, priser og praktiske rutiner varierer. Guiden til å planlegge begravelsen steg for steg går gjennom valgene uten at du må ta alle samtidig.

Avklar betaling før du legger ut penger

Hvis avdøde hadde penger i banken, kan du be banken betale begravelsesregningen fra avdødes konto før skifteattesten er klar. Rimelige begravelsesutgifter har prioritet foran annen gjeld; dette gjelder ikke nødvendigvis hele regningen dersom kostnadene er urimelig høye. Spør banken hvilken dokumentasjon den trenger.

Kontakt banken også om regninger som forfaller, felles økonomi og eventuelle lån. Ikke legg til grunn at alle faste betalinger fortsetter, eller at alle avtaler er avsluttet. Be om konkret beskjed om hva banken håndterer.

Se hvordan du håndterer bankkontoer og regninger i et dødsbo før du forsøker å betale eller flytte penger.

Etter begravelsen: få oversikt før du tar økonomisk ansvar

Samle opplysninger om verdier og gjeld

Tingretten kontakter arvingene eller kontaktpersonen om valg av skifteform. En arving kan be om formuesfullmakt for å undersøke avdødes økonomi hos banker og Skatteetaten. Den er til innsyn, ikke til fri bruk av pengene.

Lag en arbeidsoversikt med bankinnskudd, lån, eiendom, kjøretøy, forsikringer og ubetalte krav. Noter hva som er bekreftet, og hva dere fortsatt må undersøke. Se også etter testament og andre dokumenter som kan ha betydning for oppgjøret.

Skill mellom å sikre eiendeler og å fordele dem. Vent med større rydding, salg og utdeling til riktig representant er avklart. Ved privat skifte dokumenterer skifteattesten hvem som kan disponere over boet. Ved andre oppgjørsformer kan disposisjonsretten følge av uskifteattest, tingrettens fullmakt eller oppnevning som bostyrer.

Undersøk NAV, forsikringer og pensjonsordninger

NAV får vanligvis melding om dødsfallet fra Folkeregisteret. Etterlatte kan ha rett til omstillingsstønad, barnepensjon eller andre ordninger, avhengig av situasjonen. Kontakt NAV for å avklare hva du må søke om, og hvilke opplysninger som trengs.

Kontakt også aktuelle forsikringsselskaper, arbeidsgiver og pensjonsleverandører. Spør om livsforsikring, gruppeliv og ytelser til etterlatte. Ikke regn med at en automatisk melding om dødsfallet betyr at alle mulige utbetalinger blir undersøkt.

Søk gravferdsstønad hvis det er aktuelt

For dødsfall fra 1. januar 2026 er maksimal gravferdsstønad 30 898 kroner. Stønaden er behovsprøvd for voksne; når avdøde var under 18 år, er den ikke behovsprøvd. Den dekker dokumenterte, nødvendige begravelsesutgifter, men ikke minnestund.

Den som dekker utgiftene, søker normalt senest seks måneder etter begravelsen, bisettelsen eller seremonien. Byrået kan søke med fullmakt. Se vilkårene og dokumentasjonen for gravferdsstønad fra NAV.

Avtal urnenedsettelse etter kremasjon

Urnen skal normalt gravlegges senest seks måneder etter dødsfallet, etter gravplassloven § 12. Fristen regnes ikke fra bisettelsen. Kontakt gravplassmyndigheten for å avtale tidspunkt og praktiske forhold.

Innen 60 dager: meld valgt skifteform til tingretten

Skifte betyr oppgjør og fordeling av dødsboet. Vanlige alternativer er privat skifte, offentlig skifte og uskifte der vilkårene er oppfylt. Send normalt skjema for valgt skifteform innen 60 dager etter dødsfallet, med original eller digital signatur.

Fristen gjelder ikke ferdig arveoppgjør. Trenger du mer tid til å undersøke økonomien, kontakter du tingretten før fristen utløper og ber om utsatt frist.

Skifteattesten dokumenterer hvem som kan representere boet. Avtal gjerne én praktisk kontaktperson, og avklar nødvendige fullmakter. Bruk guiden om oppgjør av dødsbo steg for steg når dere skal gå videre fra oversikt til handling.

Hvem gjør hva?

Lege

Bekrefter dødsfallet, skriver dødsattest og melder dødsfallet til Folkeregisteret.

Begravelsesbyrå

Utfører oppgavene du bestiller, for eksempel transport, planlegging og praktisk gjennomføring. Be om en tydelig oppdragsbekreftelse.

Gravplassmyndighet

Håndterer gravlegging, gravsted og lokale praktiske forhold. Kontakt denne om urnenedsettelse og spørsmål om frister.

Tingrett

Veileder om skifteform og utsteder aktuelle fullmakter og attester. Tingretten gjennomfører ikke automatisk et privat arveoppgjør.

NAV

Behandler aktuelle støtteordninger og ytelser. At NAV kjenner til dødsfallet, erstatter ikke nødvendigvis en søknad.

Bank

Avklarer dokumentasjon, kontotilgang og håndtering av regninger. Ta kontakt om spørsmål som påvirker gjenlevendes daglige økonomi.

Den som representerer dødsboet

Følger opp økonomi, avtaler og oppgjør innenfor sin fullmakt. Hold de andre arvingene orientert og dokumenter arbeidet.

Det første året: skatt, avtaler og det som kan vente

Følg opp skattemeldingen

Ikke overse skattemeldinger eller brev som fortsatt kommer i avdødes navn. Kontroller at dødsboet har riktig kontaktperson. For å endre og levere skattemeldingen digitalt må riktig person ha rollen som skiftefullmektig skatt.

Det er forskjell på innsyn og rett til å levere. Hvordan skatt håndteres, avhenger også av om boet har én eller flere arvinger, eller er overtatt i uskifte. Følg veiledningen om skattemelding for avdøde og dødsboet fremfor å bruke avdødes innlogging.

Gå gjennom avtaler før du sier dem opp

Lag en liste over strøm, forsikring, telefon, medlemskap, abonnementer og andre løpende avtaler. Merk hver avtale med «beholde», «overføre», «avslutte» eller «undersøke». Be virksomheten bekrefte endringen skriftlig.

Avklar hva som fortsatt trengs for boligen eller familien før du avslutter det. Vent med å slette digitale kontoer til dere har vurdert bilder, dokumenter og andre opplysninger som bør bevares. Krav til dokumentasjon varierer mellom tjenestene.

Avtal rydding, grav og fordeling av arbeid

Planlegg rydding med de andre arvingene. Fotografer gjerne innbo før større endringer, og noter hva som selges, gis bort eller overtas. Ta uenighet opp før ting fjernes.

Avtal også hvem som følger opp graven, eventuell gravstein og gravstell. Spør gravplassmyndigheten om lokale regler før dere bestiller. Takkekort og andre minnehandlinger trenger ikke gjøres samtidig med de økonomiske oppgavene.

Be en person du stoler på om hjelp med én avgrenset oppgave, som å sortere post eller følge opp en avtale. Hvis du trenger samtaler eller støtte, finnes det ulike tilbud samlet i oversikten over hjelp i sorg og samtaletilbud.