AndresidenVeiviser når noen dør

Når noen dør

Dødsattest og legeerklæring om dødsfall: hva er forskjellen?

Dødsattest, bekreftelse på dødsfall og skifteattest brukes til ulike formål. Her ser du hvilket dokument du trenger, og hvor du får det.

Kort svar

Trenger du bare dokumentasjon på at noen er død, kan du som arving be tingretten om en bekreftelse på dødsfallet. Trenger du dødsattest med medisinske opplysninger, kontakter du legen som skrev den, eller søker hos Folkehelseinstituttet som nærmeste pårørende. Legeerklæringen er legens melding til myndighetene, mens skifteattesten dokumenterer hvem som kan handle på vegne av dødsboet.

Innhold i artikkelen
  1. Hvilket dokument trenger du?
  2. Legeerklæring, dødsmelding og dødsattest
  3. Slik får du bekreftelse på dødsfall
  4. Slik får du dødsattest med dødsårsak
  5. Hva trenger banken?
  6. Hva trenger forsikringsselskapet?
  7. Når dokumentet skal brukes i utlandet

Hvilket dokument trenger du?

Du trenger sjelden en dødsattest i Norge. Ofte trenger mottakeren enten en enkel bekreftelse på dødsfallet eller dokumentasjon på hvem som kan representere dødsboet.

Spør derfor hva dokumentet skal brukes til før du bestiller noe. En attest med dødsårsak gir ikke i seg selv tilgang til avdødes bankkonto.

Dokument Hva det dokumenterer Hvem du kontakter
Legeerklæring om dødsfall Legens opplysninger om dødsfallet og dødsårsaken til myndighetene Legen utsteder og melder elektronisk
Dødsattest med medisinske opplysninger Sivile opplysninger og medisinske dødsårsaker Legen som skrev attesten, eller Folkehelseinstituttet
Bekreftelse på dødsfall At dødsfallet har funnet sted, uten medisinske opplysninger Tingretten
Skifteattest Arvingene retten kjenner til, og hvem som har overtatt gjeldsansvaret ved privat skifte Tingretten

Legeerklæring, dødsmelding og dødsattest

Ordene brukes delvis om hverandre. Legeerklæring om dødsfall er erklæringen legen utsteder. Dødsmelding brukes om meldingen om dødsfallet, mens dødsattest også brukes om dokumentet som inneholder sivile og medisinske opplysninger.

Det avgjørende er derfor ikke bare navnet, men om mottakeren trenger dødsårsaken, en bekreftelse på dødsfallet eller fullmakt til å håndtere boet.

Legen melder dødsfallet elektronisk

Etter helsepersonelloven § 36 skal leger gi erklæring om dødsfall de blir kjent med i sin virksomhet. Fra 1. januar 2022 er elektronisk innmelding obligatorisk.

Personopplysninger sendes til Folkeregisteret. Person- og helseopplysninger sendes til Dødsårsaksregisteret. Folkeregisteret registrerer dermed dødsfallet, men er ikke registeret for medisinske dødsårsaker.

Når noen dør i Norge, trenger du som etterlatt ikke å melde dødsfallet til Folkeregisteret selv. Se også hvem som får beskjed automatisk, og hvem du må kontakte selv.

Ved mistanke om unaturlig dødsfall skal legen varsle politiet. Dette er en egen plikt og ikke noe du skal ordne ved å bestille en attest.

Slik får du bekreftelse på dødsfall

Skatteetaten registrerer dødsfallet, men henviser til tingretten når du trenger en bekreftelse. Som arving kan du sende en e-post til tingretten som behandler dødsfallet.

Oppgi ditt navn, avdødes navn, fødselsdato og dødsdato, samt adressen bekreftelsen skal sendes til. Du kan be om dokumentet på norsk eller engelsk.

Jeg er arving etter [avdødes navn], født [fødselsdato], død [dødsdato]. Jeg trenger en bekreftelse på dødsfallet på [norsk/engelsk] til bruk hos [mottaker]. Mitt navn er [navn]. Bekreftelsen kan sendes til [adresse].

Du finner tingrett og kontaktopplysninger gjennom Domstolenes informasjon til arvinger. Kontakt tingretten for gjeldende behandlingstid.

Slik får du dødsattest med dødsårsak

Kontakt først legen som skrev attesten. Hvis det ikke er mulig, kan du søke hos Folkehelseinstituttet. Der kan bare nærmeste pårørende få attesten, eventuelt gjennom en representant med nødvendig fullmakt.

Bruk FHIs søknad om dødsattest og logg inn med din egen BankID. Uten BankID kan du sende manuelt skjema sammen med kopi av legitimasjon.

En dødsattest inneholder helseopplysninger. Avklar hva mottakeren faktisk trenger, og bruk en sikker innsendingskanal fremfor vanlig e-post.

Hva trenger banken?

Banken må skille mellom at kunden er død, og hvem som kan disponere kundens midler. En bekreftelse på dødsfallet dokumenterer ikke at du kan overføre penger eller avslutte kontoer.

Ved privat skifte er skifteattest og eventuelle fullmakter fra andre arvinger sentrale dokumenter. DNB krever slike dokumenter for å behandle avdødes bankforhold. Dokumentasjonskrav og praktiske rutiner kan variere mellom banker og etter hvordan boet behandles.

Før dere bestemmer dere for å overta boet, kan arvinger be tingretten om formuesfullmakt for å få oversikt over formue og gjeld. Ikke signer på gjeldsansvar bare for å skaffe et dokument banken etterspør.

Les mer om hvordan du får skifteattest og tilgang til avdødes konto og betaling av regninger.

Hvis en regning må betales før skifteattesten er klar, spør banken om den kan betale fakturaen direkte fra avdødes konto. DNB tilbyr dette for enkelte utgifter, men du må undersøke ordningen hos avdødes bank.

Hva trenger forsikringsselskapet?

Skill mellom å endre avdødes forsikringer og å kreve utbetaling fra en livsforsikring. Hos Gjensidige krever overføring eller oppsigelse av forsikringer kopi av skifteattesten, og fullmakt fra andre arvinger når det er nødvendig.

Ved livsforsikring kan selskapet trenge dokumentasjon fra lege. Kravene avhenger av selskapet, avtalen og saken. Be om en konkret liste før du bestiller dødsattest.

FHI kan ikke utlevere dødsattest med dødsårsak direkte til forsikringsselskaper fra Dødsårsaksregisteret. Dersom selskapet ber deg skaffe attesten, spør hvorfor medisinske opplysninger er nødvendige.

  1. Avklar dokumentet. Spør om mottakeren trenger bekreftelse på dødsfall, skifteattest eller medisinske opplysninger.
  2. Avklar hvem som skal sende det. Spør om dokumentet skal komme fra deg, tingretten eller legen.
  3. Avklar innsendingsmåten. Be om en sikker opplastingsløsning og undersøk om kopi er tilstrekkelig.

Når dokumentet skal brukes i utlandet

En utenlandsk mottaker kan bruke ordet «death certificate» om annen dokumentasjon enn den norske medisinske dødsattesten. Spør om en engelskspråklig bekreftelse fra tingretten er tilstrekkelig, og om det kreves notarialbekreftelse, apostille eller legalisering.

Hvis en utenlandsk statsborger bosatt i Norge dør i utlandet, må etterlatte eller andre melde dødsfallet til Folkeregisteret. Dokumentasjonskravene avhenger av landet. Sjekk derfor Skatteetatens regler for registrering av dødsfall før du sender dokumenter.

Se hva du gjør ved dødsfall i utlandet. For andre oppgaver de første dagene kan du bruke sjekklisten når noen dør.

Spørsmål og svar

Må jeg levere dødsattest til begravelsesbyrået?

Ved elektronisk dødsmelding trenger begravelsesbyrået normalt ikke kopi av legeerklæringen. Ved transport av avdøde til utlandet kan byrået likevel ha behov for en signert utskrift. Byrået kan slå opp i Folkeregisteret for å få bekreftet dødsfallet.

Kan jeg få rettet en feil dødsårsak i attesten?

Kontakt legen som meldte inn dødsårsaken. FHI kan ikke selv endre legens oppgitte dødsårsak, men kan i enkelte tilfeller rette andre opplysninger når det foreligger dokumentasjon.

Hvor får jeg en dødsmelding fra før 1996?

For innsyn i dødsmeldinger fra før 1996 må du kontakte Nasjonalarkivet (tidligere Arkivverket). Oppgi hvem dokumentet gjelder og når dødsfallet skjedde.

Er dødsattesten det samme som en obduksjonsrapport?

Nei. Dødsattesten oppgir medisinske dødsårsaker, mens obduksjonsrapporten er et eget dokument. For innsyn i rapporten må du kontakte den som bestilte obduksjonen, vanligvis politiet eller lege beziehungsweise behandlende helsevirksomhet.

Kilder

  1. Skatteetaten – Registrering av dødsfall og behov for dødsattest
  2. Folkehelseinstituttet – Dødsattest og innsyn i Dødsårsaksregisteret
  3. Helsedirektoratet – Helsepersonelloven § 36: Melding om dødsfall
  4. Norges domstoler – Informasjon til arvinger, skifteattest og bekreftelse av dødsfall
  5. Norsk helsenett – Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak
  6. DNB – Dødsbo og arveoppgjør: dokumentasjon og betaling av regninger
  7. Gjensidige – Informasjon til etterlatte om forsikringer og livsforsikring

Regler, frister og beløp er sist kontrollert mot kildene 2. oktober 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil til info@andresiden.net.

Neste steg i Når noen dør

Melde dødsfall: hvem får beskjed automatisk – og hvem må du kontakte selv?

Fant du ikke svar på det du lurte på? Send spørsmålet til info@andresiden.net – gode spørsmål blir brukt til å forbedre veiledningene.