Hvem arver? Arveloven forklart med arvekalkulator

Hvem arver etter arveloven?

Hvem som arver, avhenger først av om avdøde hadde barn eller andre etterkommere, ektefelle, samboer med arverett eller testament. Uten testament følger fordelingen arvelovens regler: Ektefellens eller samboerens arv beregnes, og resten går til den nærmeste arvegangsklassen som har arvinger.

Arveloven av 14. juni 2019 trådte i kraft 1. januar 2021. Den regulerer både retten til arv og hvordan dødsboet skal gjøres opp. Reglene og beløpene her er kontrollert per 2. oktober 2026.

Slik bruker du arvekalkulatoren over teksten

Bruk kalkulatoren til å anslå hvordan arven fordeles etter loven, uten testament og uten uskifte. Beløpet som skal fordeles, er avdødes netto dødsbo, ikke familiens samlede formue.

• Ta bare med verdiene som tilhører avdødes dødsbo.
• Trekk fra gjeld, begravelsesutgifter og kostnader ved oppgjøret.
• Avklar ektefelle eller samboer med arverett før slektens andeler beregnes.
• Hvis et barn døde før avdøde og etterlot seg barn, må arven fordeles etter barnelinjer, ikke likt mellom alle etterkommerne.

Kalkulatoren erstatter ikke en vurdering av testament, ektefelleoppgjør, særeie, skjevdeling, uskifte eller tidligere gaver med vilkår om avkorting. Eksemplene nedenfor bruker grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2026. Ved tidligere dødsfall må beregningen bruke grunnbeløpet som gjaldt da personen døde.

Finn riktig beløp å fordele før du regner på arv

Et dødsbo omfatter avdødes eiendeler, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Arveandelene beregnes av det som er igjen til fordeling etter gjeld og kostnader.

Hvis avdøde var gift, må dere først avklare hva som tilhører den gjenlevende ektefellen, og hva som tilhører dødsboet. Felleseie betyr ikke at begge eier halvparten av hver eiendel. Særeie, skjevdeling og gjeldsfordelingen kan påvirke oppgjøret.

Hvis avdøde var samboer, beholder gjenlevende sin egen formue og sine eierandeler. Det er avdødes verdier og eierandeler som inngår i dødsboet, med fradrag for avdødes gjeld og boets kostnader.

Du finner den praktiske fremgangsmåten i veiledningen om dødsbo og arveoppgjør. Er gjelden uklar, bør du lese om gjeldsansvar i dødsbo før du signerer på privat skifte.

Grunnbeløpet og arvegrensene i 2026

Folketrygdens grunnbeløp, ofte forkortet G, er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Arveloven bruker grunnbeløpet ved dødsfallet, ikke årets gjennomsnitt eller grunnbeløpet den dagen arven utbetales.

Ved dødsfall fra 1. januar til 30. april 2026 var G 130 160 kroner. Da var beløpene henholdsvis 520 640 kroner, 780 960 kroner og 1 952 400 kroner. Du kan kontrollere historiske beløp i NAVs oversikt over grunnbeløpet.

Arverekkefølgen: De tre arvegangsklassene

Slektens arverett følger tre arvegangsklasser. Hovedregelen er at en fjernere klasse ikke arver når det finnes arvinger i en nærmere klasse. Reglene står i arveloven §§ 4–6.

Tabellen viser slektens arverekkefølge. Ektefelle, samboer med arverett og testament kan påvirke hvor mye slekten faktisk får.

Første arvegang: Barn og deres etterkommere

Avdødes barn deler slektens arv likt. Hvis et barn døde før avdøde, går barnets andel videre til barnets egne etterkommere, med lik andel på hver gren. Disse kalles samlet livsarvinger.

Et barnebarn arver derfor normalt ikke direkte etter loven så lenge barnets forelder, som er avdødes barn, lever. Hvis et avdødt barn ikke etterlot seg etterkommere, går andelen til de andre barna eller deres etterkommere.

Felles barn og særkullsbarn har samme arverett etter sin forelder. Særkullsbarn er barn som ikke er felles med den gjenlevende ektefellen eller samboeren. Stebarn har derimot ikke automatisk arverett etter en steforelder, med mindre det foreligger adopsjon.

Andre arvegang: Foreldre og deres etterkommere

Hvis avdøde ikke har livsarvinger, går slektens arv til foreldrene med halvparten til hver. Er en forelder død, går denne forelderens andel til vedkommendes etterkommere: først avdødes søsken, deretter deres barn og videre etterkommere.

Halvsøsken arver bare gjennom forelderen de har felles med avdøde. Derfor får ikke nødvendigvis alle søsken like mye. Fordelingen må beregnes på morssiden og farssiden hver for seg.

Er en forelder død uten andre etterkommere, går arven som hovedregel til den andre forelderen eller dennes etterkommere. Arveloven § 5 har en særregel ved dødsfall før fylte 25 år, som i bestemte familiesituasjoner kan gi besteforeldresiden rett til halvparten. Slike tilfeller bør vurderes særskilt.

Tredje arvegang: Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn

Hvis det ikke finnes arvinger i første eller andre arvegangsklasse, går slektens arv til besteforeldrene eller deres etterkommere. Er en besteforelder død, kan andelen gå videre til avdødes tanter og onkler og deretter til søskenbarn.

Arveretten stopper ved søskenbarn. Søskenbarnas barn og avdødes oldeforeldre arver ikke etter loven. Et testament kan likevel gi dem arv.

Hvor mye arver ektefellen?

Ektefellens arv avhenger av hvilke slektsarvinger avdøde etterlater seg. Reglene står i arveloven §§ 8–10 og gjelder ved fordeling nå, ikke når ektefellen overtar boet i uskifte.

Du sammenligner prosentandelen med minstearven og bruker det høyeste beløpet, begrenset til det som finnes i boet. Er boet mindre enn minstearven, får ektefellen hele boet. Barna kan dermed få null kroner i arv selv om de er livsarvinger.

Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn deler altså ikke arven med ektefellen etter lovens normalregler. Ektefellen arver alt når det verken finnes livsarvinger eller arvinger i andre arvegangsklasse.

Et testament kan begrense ektefellens prosentandel, som hovedregel bare dersom ektefellen fikk kunnskap om testamentet før dødsfallet. Minstearven på 4 G eller 6 G kan ikke tas fra ektefellen ved testament. Les mer om ektefellens arverett og minstearv.

Hvor mye arver samboeren?

En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har etter arveloven § 12 rett til 4 G. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 er det 546 196 kroner, så langt boet rekker.

Dette er et fast beløp, ikke en firedel av arven. Samboerens lovbestemte arv går foran barnas pliktdelsarv dersom boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. Resten fordeles til slektsarvingene dersom testament ikke bestemmer noe annet.

Samboerens arverett kan begrenses ved testament, som hovedregel bare hvis samboeren fikk kunnskap om testamentet før dødsfallet. Samboerens 4 G har derfor ikke samme ufravikelige vern som ektefellens minstearv.

Samboere uten felles barn trenger testament

Uten felles barn har samboeren ingen automatisk arverett, heller ikke etter mange års samliv. Fem års samboerskap gir ikke arv i seg selv.

Etter arveloven § 13 kan et testament gi den som har vært samboer med avdøde de siste fem årene før dødsfallet, opptil 4 G uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. Kortere samliv utelukker ikke testamentarisk arv, men da må arven holdes innenfor det avdøde ellers kunne testamentere bort.

Hvis avdøde ikke har livsarvinger, kan hele boet normalt testamenteres til samboeren. Foreldre og søsken har ingen pliktdelsarv. Se reglene om samboer og arv for hvordan dere kan sikre hverandre.

Pliktdelsarv: Hva har barna krav på?

Pliktdelsarv begrenser hva en forelder kan testamentere bort. Etter arveloven § 50 er utgangspunktet at to tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen er likevel begrenset til 15 G for hvert barn eller hver barnelinje.

Fra 1. mai 2026 er taket 2 048 235 kroner. Dersom et barn er dødt og tre barnebarn trer inn i barnets sted, deler de barnelinjens pliktdel. De får ikke et eget tak på 15 G hver.

Du kan derfor ikke alltid legge til grunn at en tredel av boet fritt kan gis til hvem som helst. Hvis avdøde også har ektefelle, må ektefellens arv få plass. I store bo kan 15 G-taket derimot gjøre at mer enn en tredel kan disponeres ved testament.

Et gyldig testament kan endre fordelingen innenfor disse grensene. Du finner flere beregninger i veiledningen om barnas pliktdelsarv.

Regneeksempler: Slik fordeles arven i kroner

Eksemplene gjelder netto dødsbo etter ektefelleoppgjør, gjeld og kostnader. De forutsetter dødsfall fra 1. mai 2026, ingen uskifte og ingen testament, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Et stort bo: Barna kan arve mer enn 15 G

I et netto dødsbo på 10 000 000 kroner med ektefelle og to barn får ektefellen 2 500 000 kroner uten testament. Hvert barn får 3 750 000 kroner. Barnas arv blir ikke automatisk redusert til 15 G.

Et testament som lar ektefellens lovbestemte firedel stå, men begrenser hvert barn til pliktdelen på 2 048 235 kroner, kan i dette eksemplet disponere de resterende 3 403 530 kronene til andre. Testamentet må være gyldig og utformet slik at denne fordelingen faktisk følger av det.

To tredeler av 10 000 000 kroner fordelt på to barn ville gitt omtrent 3 333 333 kroner per barn. Det er over 15 G-taket, ikke under. Derfor får taket betydning når et testament begrenser arven.

Uskifte utsetter arveoppgjøret

Arverett og tidspunktet for utbetaling er to forskjellige spørsmål. Ved uskifte utsettes hele eller deler av arveoppgjøret, og gjenlevende råder over uskifteformuen innenfor lovens grenser.

En ektefelle har som hovedregel rett til uskifte med felleseie overfor felles barn. Avdødes særkullsbarn må samtykke til uskifte med sin arv. Samboere med felles barn har en mer begrenset uskifterett, som i utgangspunktet omfatter felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk.

Kalkulatorens fordeling viser derfor ikke nødvendigvis hva barna får utbetalt nå. Les om vilkårene og konsekvensene av uskifte før dere velger mellom oppgjør og utsettelse.

Arver staten hvis ingen andre arver?

Etter gjeldende arvelov går ikke arven automatisk til statskassen. Hvis avdøde ikke har arvinger etter loven eller testament, skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, etter arveloven § 76.

I særlige tilfeller kan departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som sto avdøde nær. Dette gir ikke fjernere slektninger en automatisk arverett.

Hva gjør du når du vet hvem som arver?

Ved privat skifte er hovedfristen 60 dager etter dødsfallet for at en arving skal ha påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser, med mindre tingretten setter en annen frist. Dette er ikke en frist for å fullføre hele arveoppgjøret.

En skifteattest fra tingretten viser blant annet hvem retten kjenner som arvinger, og hvem som har overtatt gjeldsansvaret. Attesten brukes til å opptre på vegne av dødsboet.

Ingen arveavgift, men arv kan få skattemessige følger

Arveavgiften er fjernet for arv etter dødsfall fra 1. januar 2014. Arvinger kan likevel overta avdødes skattemessige inngangsverdier og andre skatteposisjoner, med enkelte unntak. Et senere salg av en arvet eiendel kan derfor utløse skatt.

Be om juridisk hjelp hvis testamentet er uklart, arvingene er uenige, ektefelleoppgjøret er komplisert eller avdøde bodde i utlandet. En enkel arvekalkulator kan ikke avgjøre slike spørsmål.