Uskifte: hva betyr det, og når bør du velge det?

Hva er uskifte?

Uskifte betyr at arveoppgjøret utsettes. Du overtar eiendelene som omfattes av uskiftet og kan som hovedregel bruke og forvalte dem, mens de andre arvingene venter på arven sin.

Det betyr ikke at du arver alt. Arven etter den som døde først, fordeles ved et senere arveoppgjør. Hvem som da har arverett, avgjøres som hovedregel ut fra hvem som lever når du dør eller skiftet innledes. For arvinger som har samtykket til uskifte, gjelder et unntak etter arveloven § 26. Disse arvingene beholder arveretten selv om de dør før oppgjøret, men størrelsen på arven avhenger av verdiene og gjelden når boet skiftes.

Uskifte er et valg, ikke en plikt. Før du bestemmer deg, bør du sammenligne hva du beholder ved et arveoppgjør nå, med ansvaret og begrensningene som følger av uskifte.

Hvem har rett til uskifte?

Ektefeller: hovedregelen gjelder felleseie

Som gjenlevende ektefelle har du som hovedregel rett til å overta felleseiet uskiftet overfor avdødes andre arvinger etter loven. Dette følger av arveloven § 14. Felles barn trenger normalt ikke å samtykke.

Uskifteretten kan også gjelde overfor avdødes foreldre eller søsken dersom de er arvinger. Retten gjelder altså ikke bare når dere hadde barn.

Felleseie er ikke det samme som at dere eide hver eiendel sammen. At boligen eller bankkontoen sto i avdødes navn, avgjør derfor ikke alene om verdien kan inngå i uskiftet.

Et testament kan begrense uskifteretten dersom vilkårene i arveloven § 17 er oppfylt. Din egen økonomi kan også være til hinder for uskifte etter arveloven § 18, blant annet hvis gjelden din vil svekke dekningen av avdødes gjeld eller redusere arven vesentlig. Les også om ektefellens arverett og minstearv.

Særeie krever et eget grunnlag

Avdødes særeie inngår ikke automatisk i uskiftet. Uskifte med særeie krever at retten følger av ektepakt, er bestemt av en giver eller i et testament, eller at arvingene samtykker. Reglene står i arveloven § 14.

Hvis du overtar avdødes særeie uskiftet, kan også ditt eget særeie gå inn i uskifteformuen. Det finnes unntak, og innholdet i ektepakten, testamentet eller avtalen må undersøkes.

Dokumenter verdiene ved oppstart hvis særeie skal inngå. Verdiforholdet kan avgjøre hvordan uskifteformuen skal fordeles senere.

Uskifte med særkullsbarn krever samtykke

Særkullsbarn er avdødes barn som ikke også er dine barn. Du kan bare sitte i uskifte med dem dersom de samtykker, etter arveloven § 15. Kravet omfatter også etterkommere av et avdødt særkullsbarn når de er arvinger.

Samtykket bør dokumenteres skriftlig. Domstolenes uskifteskjema har egne felt for dette, og det kan settes vilkår for samtykket.

Hvis et særkullsbarn sier nei

Da må du gjøre opp arven med denne arvingen. Du kan likevel ha rett til å sitte i uskifte med de øvrige arvingene, for eksempel deres felles barn. Dette følger av arveloven § 16.

Det er derfor ikke nødvendigvis et valg mellom å skifte hele boet og å sitte i uskifte med alt. Et delvis oppgjør kan være mulig, men du må ha penger eller andre verdier til å dekke arven som skal gjøres opp.

Hvis særkullsbarnet er under 18 år

For et mindreårig særkullsbarn kreves samtykke fra både vergen og Statsforvalteren. Det samme gjelder hvis arvingen er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Barnet kan ikke gi et gyldig samtykke alene.

Har vergen egne interesser som står mot barnets interesser, kan det være nødvendig med en midlertidig verge. Kontakt Statsforvalteren før dere inngår avtalen. Et særkullsbarn som det er samtykket på vegne av som mindreårig, kan kreve oppgjør for seg selv når det blir myndig, etter arveloven § 28.

Uskifte for samboere: en begrenset rett

Som samboer kan du ha rett til uskifte hvis dere har, har hatt eller venter barn sammen. Dere må også ha vært samboere ved dødsfallet. Reglene står i arveloven § 32.

Den lovbestemte retten omfatter:

• Felles bolig og innbo.
• Bil som tjente til felles bruk.
• Fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk.

Bankinnskudd, aksjer, båt og andre eiendeler omfattes ikke automatisk. Retten kan utvides til andre eiendeler gjennom testament eller arvingenes samtykke. Eiendeler som ikke inngår i uskiftet, må gjøres opp særskilt.

Avdødes særkullsbarn må samtykke også når du er samboer. Din egen eierandel i eiendeler som hører naturlig sammen med det du overtar, går normalt inn i uskifteformuen.

For samboere er det særlig nyttig å dokumentere eierandeler, gjeld og verdier ved oppstart. Et senere oppgjør bygger som hovedregel på verdiforholdet mellom samboernes eiendeler i uskifteboet da uskiftet ble etablert, ikke automatisk på en likedeling. Se reglene om samboer og arv.

Du overtar personlig ansvar for avdødes gjeld

Ved uskifte blir du personlig ansvarlig for avdødes gjeld og andre forpliktelser. Dette følger av arveloven § 20 for ektefeller og arveloven § 35 for samboere. Ansvaret er som hovedregel ikke begrenset til verdiene du overtar.

Hvis avdødes gjeld er større enn verdiene, kan du måtte dekke underskuddet med egne midler. For samboere gjelder ansvaret også gjeld som ikke er knyttet til boligen, bilen eller de andre eiendelene som inngår i uskiftet.

Undersøk boliglån, forbrukslån, kredittkort, skattekrav og eventuelle kausjoner. Be tingretten om formuesfullmakt hvis du trenger innsyn før du velger. Les mer om gjeldsansvar i dødsbo.

Proklama kan redusere usikkerheten

Du kan be tingretten om proklama før du overtar gjeldsansvaret. Det er en kunngjøring som gir kreditorene seks uker fra siste kunngjøring til å melde krav. Krav som omfattes av proklamaet og ikke meldes i tide, faller normalt bort.

Proklama fjerner ikke all risiko. Blant annet gjelder det særregler for pantesikrede krav og skatte- og avgiftskrav. Be samtidig om fristforlengelse dersom du trenger tid til å undersøke gjelden.

Det finnes en snever adgang til å få gjeldsansvaret lempet i ekstraordinære tilfeller, gjennom arveloven § 116 femte ledd. Dette er ikke en vanlig angrerett eller noe du bør basere valget på. Å skifte boet senere opphever heller ikke i seg selv gjeldsansvaret du allerede har overtatt.

Fordeler og ulemper med uskifte

Når kan uskifte passe?

Uskifte kan passe når du ønsker å beholde boligen, økonomien er oversiktlig og et arveoppgjør nå vil gjøre det vanskelig å finansiere utbetalingene. Det kan også passe når nødvendige samtykker foreligger og du er komfortabel med begrensningene.

Men sammenlign alternativene først. Hvis du ville arvet hele avdødes nettoformue gjennom minstearv eller andre arveregler, kan et oppgjør nå være bedre enn å etablere uskifte.

Når bør du vurdere å skifte nå?

• Du er usikker på gjelden eller avdøde hadde kompliserte økonomiske forhold.
• Du har økonomi til å gjøre opp arven og ønsker et tydelig skille mellom din og avdødes formue.
• Du forventer å bygge opp betydelig ny formue.
• Du ønsker større frihet til å gi gaver eller planlegge egen arv.
• Du planlegger nytt ekteskap eller vil unngå et komplisert oppgjør senere.

Be gjerne om en beregning av begge alternativer før du signerer. For å sammenligne kan du lese om hvem som arver og hvordan privat skifte gjennomføres.

Slik melder du uskifte til tingretten

Fristen er normalt 60 dager etter dødsfallet, etter arveloven § 19 for ektefeller og arveloven § 34 for samboere. Tingretten kan fastsette en annen frist eller forlenge fristen etter arveloven § 96.

Domstolene har veiledning til utfylling for ektefeller og et eget uskifteskjema for samboere.

Når vilkårene er oppfylt, utsteder tingretten en uskifteattest. Den dokumenterer retten din til å disponere over eiendelene som omfattes. Banken vil normalt be om attesten; se tilgang til kontoer og betaling av regninger etter dødsfall.

Hva kan du gjøre mens du sitter i uskifte?

Du kan normalt selge boligen og bruke pengene

Du rår som hovedregel over uskifteformuen som en eier, etter arveloven § 22 for ektefeller og arveloven § 37 for samboere. Du kan normalt selge boligen til markedspris, kjøpe en annen bolig og bruke penger til vanlige utgifter og eget liv.

Arvingene har ikke et generelt krav på at hver eiendel skal bevares. Men du må følge begrensninger i loven og eventuelle avtaler eller testamenter.

Store gaver og arveforskudd har egne regler

Du kan ikke uten arvingenes samtykke gi gaver som står i misforhold til uskifteformuen. Det gjelder også salg til en pris som innebærer en gave, etter arveloven § 23. Det finnes ingen fast prosentgrense som alltid er trygg.

Fullt eller delvis arveoppgjør til én arving krever at alle arvingene får en like stor del av sin arv, eller samtykker til forskjellen. Reglene står i arveloven § 24. Se også reglene om forskudd på arv.

Nye verdier kan bli en del av uskiftet

For ektefeller går det du senere blir eier av, som hovedregel inn i uskifteformuen. Det finnes unntak, blant annet for visse særeiemidler.

Hvis du mottar gave, arv eller livsforsikringsutbetaling, kan disse verdiene holdes utenfor når du krever skifte innen tre måneder etter mottaket, etter arveloven § 21. Få råd raskt hvis dette blir aktuelt.

Et testament kan bare disponere over den andelen av uskifteformuen som skal gå til dine egne arvinger, og må respektere pliktdelsreglene. Du kan ikke testamentere bort den første avdødes andel. Les om hvordan du skriver et gyldig testament.

Nytt ekteskap, samboer eller skifte senere

Skal du gifte deg på nytt, må uskifteboet som hovedregel skiftes først. Uskifteretten faller bort ved nytt ekteskap etter arveloven § 27 for ektefeller og arveloven § 38 for samboere. Få juridisk hjelp hvis dere vurderer en særskilt avtale med arvingene.

Et nytt samboerskap avslutter ikke automatisk uskiftet. En arving kan kreve skifte hvis du har hatt samboer i minst to år, eller hvis dere har, har hatt eller venter barn sammen.

Du kan selv velge å skifte uskifteformuen helt eller delvis senere. Ved delvise arveoppgjør må reglene om likebehandling eller samtykke følges.

Arvingene kan også kreve skifte hvis du forvalter formuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. Vanlig forbruk er ikke i seg selv det samme som misbruk.

Hva skjer når du dør?

Da skal uskifteboet gjøres opp. For ektefeller er hovedregelen at netto uskifteformue deles likt mellom arvingene etter den som døde først, og dine arvinger, etter arveloven § 29.

Det er ikke nødvendigvis halvparten til hvert barn. Først fastsettes de to sidene av arven, deretter fordeles hver side etter arvereglene og eventuelle testamenter. Særeie, avtaler og tidligere arveoppgjør kan endre fordelingen.

For samboere brukes som hovedregel verdiforholdet ved etableringen av uskiftet, etter arveloven § 39. Ta derfor vare på uskifteattesten, verdioversikten, samtykkene og dokumentasjon på senere oppgjør.

Uskifte er ikke et skattefritak

Selve formuesøkningen ved arv eller overtakelse i uskifte er skattefri. Men avkastning og formue som inngår i uskiftet, er ikke generelt fritatt for skatt.

Du bør derfor ikke velge uskifte ut fra en antakelse om at skatt automatisk utsettes. Be om en konkret vurdering hvis boet inneholder utleieeiendom, aksjer eller næringsvirksomhet.