Når noen dør
Når noen dør hjemme: hva gjør du, og hvem ringer du?
Ved uventet dødsfall hjemme ringer du 113. Ved forventet dødsfall følger du avtalen med helsetjenesten, og det er vanligvis tid til å ta farvel før henting.
Kort svar
Ved uventet dødsfall hjemme, eller hvis du er usikker på om personen er død, ring 113 og følg veiledningen. Ved forventet dødsfall kontakter du hjemmesykepleien eller legen som følger opp personen; uten en tilgjengelig kontakt kan du ringe legevakten på 116 117. En lege må avklare dødsfallet og skrive legeerklæring. Ved avklart, forventet død haster det vanligvis ikke å flytte den avdøde, og dere kan avtale tid til å ta farvel før henting.
Innhold i artikkelen
Hvem ringer du når noen dør hjemme?
Ring 113 hvis dødsfallet er uventet, eller du er usikker på om personen er død. Ved et forventet dødsfall etter alvorlig sykdom følger du kontaktplanen dere har fått fra helsetjenesten. Det kan være hjemmesykepleien, et palliativt team eller fastlegen.
Har du ingen kontaktplan, eller får du ikke tak i den avtalte kontakten, ring legevakten på 116 117 for veiledning. Begravelsesbyrået kan hjelpe med henting, men erstatter ikke den medisinske avklaringen.
| Situasjonen hjemme | Hvem ringer du først? | Hva gjør du mens du venter? |
|---|---|---|
| Forventet dødsfall, med avtalt oppfølging i livets sluttfase | Kontaktpersonen i helsetjenesten | Følg planen og avklar når legen skal komme. |
| Forventet dødsfall, men ingen tilgjengelig kontakt | Fastlegen i åpningstiden eller legevakten på 116 117 | Be om råd om legetilsyn og videre håndtering. |
| Personen faller plutselig om eller blir funnet livløs | 113 | Følg veiledningen om førstehjelp. |
| Mulig ulykke, overdose, selvmord eller vold | 113 | Prioriter livreddende hjelp og egen sikkerhet. La ellers stedet være urørt. |
Uventet dødsfall: ring 113 før du gjør noe annet
Du trenger ikke avgjøre selv om personen er død. Når noen blir funnet livløs, kan det fortsatt være mulig å redde liv. Fortell 113 hva du ser, hvor du er, og om personen reagerer og puster normalt.
Hvis personen er bevisstløs og ikke puster normalt, skal du starte hjerte- og lungeredning og følge veiledningen fra 113. Sett gjerne telefonen på høyttaler. Gisp eller gurglelyder er ikke nødvendigvis normal pust.
Ikke vent på fastlegen eller begravelsesbyrået ved et uventet sammenbrudd. Høy alder eller kjent sykdom er ikke i seg selv nok til å behandle situasjonen som et forventet dødsfall.
Når blir politiet involvert?
Legen skal varsle politiet ved mistanke om unaturlig dødsfall. Dette omfatter blant annet plutselig og uventet død av ukjent årsak, ulykker, selvmord og skade påført av andre. At politiet blir varslet, betyr derfor ikke nødvendigvis at noen mistenkes for en straffbar handling.
Ved mulig unaturlig dødsfall bør du ikke rydde, vaske, skifte klær på eller flytte den avdøde før du har fått beskjed om hva du kan gjøre. Dette skal aldri hindre nødvendig førstehjelp eller at du kommer deg i sikkerhet. Helsepersonellet og politiet avklarer den videre håndteringen.
En rettsmedisinsk undersøkelse kan bli aktuell. Spør hvem som er kontaktpersonen din, og hvordan du får informasjon om videre transport og muligheten til å ta farvel. Les mer om obduksjon og pårørendes rettigheter.
Forventet dødsfall hjemme: følg planen med helsetjenesten
Ved planlagt oppfølging i livets sluttfase bør dere ha avklart hvem dere skal kontakte når døden inntreffer, også om natten. Når du ringer, kan du si at personen har vært fulgt opp hjemme, og at dødsfallet var forventet. Opplys om eventuell behandlingsplan.
Kontaktpersonen hjelper deg med å avklare legetilsyn og hva som skal skje videre. Organiseringen varierer mellom kommuner og tjenester. Ikke legg til grunn at hjemmesykepleien automatisk bestiller både lege og transport; spør hvem som gjør hva.
Noter navnet på den du snakker med, hvem som kommer, og hvem du skal ringe hvis du blir usikker mens du venter.
Ved et avklart, forventet dødsfall er det vanligvis ikke nødvendig med akutt henting. Si fra dersom du ønsker at en nærstående skal komme før den avdøde blir hentet. Tidspunktet avtales med dem som hjelper dere.
Hva gjør legen?
Legen avklarer at døden har inntruffet, vurderer om omstendighetene krever varsling av politiet, og skriver legeerklæring om dødsfall. Ved dødsfall hjemme vil helsetjenesten avklare hvordan legetilsynet skal gjennomføres.
Legen melder dødsfallet elektronisk. Personopplysninger sendes til Folkeregisteret, mens opplysninger om dødsårsak sendes til Dødsårsaksregisteret. Du skal ikke selv registrere et dødsfall som har skjedd i Norge.
Du trenger vanligvis heller ikke skaffe en papirattest før du kontakter et begravelsesbyrå. Se forskjellen mellom legeerklæring, dødsattest og bekreftelse på dødsfall.
Stell og avskjed hjemme
Ved forventet dødsfall kan du be om tid sammen med den avdøde før henting. Helsepersonell bør tilby pårørende mulighet til å delta i stell, være sammen med den døde og gjennomføre ønskede ritualer.
Spør hjemmesykepleien eller begravelsesbyrået hvem som kan hjelpe med stellet. Du kan be om å delta, eller la andre gjøre det. Avklar oppgavene med dem som hjelper deg, fremfor å forsøke å håndtere alt selv.
- Fortell om ønsker knyttet til klær, religion eller livssyn.
- Spør før du håndterer slanger, pumper eller annet medisinsk utstyr.
- Avklar om flere nærstående kan komme før henting.
- Be om hjelp til å gjøre rommet klart for en rolig avskjed.
Ved uventet eller mulig unaturlig dødsfall må stell og avskjed tilpasses det legen og politiet tillater. Spør hva som er mulig nå, og om dere kan få en avskjed senere dersom det ikke lar seg gjøre hjemme.
Når kommer begravelsesbyrået?
Begravelsesbyrået kommer etter avtale om henting. Ved et forventet dødsfall avklarer du først med helsetjenesten at den avdøde kan hentes. Ved mulig unaturlig dødsfall må transporten avklares med dem som håndterer saken.
Det finnes byråer som tilbyr henting hele døgnet, men tidspunkt og praktisk gjennomføring må avtales med byrået. Det finnes ikke én hentetid som gjelder for alle dødsfall hjemme.
Når du bestiller henting, ha gjerne disse opplysningene klare:
- Navn på den avdøde og adressen der personen befinner seg.
- Om lege har vært der, og hvem dere har kontakt med i helsetjenesten.
- Om politiet er involvert.
- Telefonnummer til den som skal møte byrået.
- Forhold som trapper, heis eller vanskelig adkomst.
- Ønsker om tid til avskjed før henting.
Spør hvor den avdøde blir transportert, hva hentingen omfatter, og hva den koster. Oppbevaring på kjølerom eller kisterom er vanlig frem til begravelsen. Du kan bruke ett byrå til transporten og et annet til resten av planleggingen.
Du behøver altså ikke velge hele begravelsesopplegget samtidig som du bestiller henting. Se rådene om å velge begravelsesbyrå og avklare oppdraget.
Hva må gjøres etter de første timene?
Når dødsfallet og hentingen er avklart, kan du kontakte nærstående og samle de neste oppgavene. Be gjerne én person hjelpe med telefoner og beskjeder. Bruk sjekklisten for de første dagene etter et dødsfall for å skille det som haster fra det som kan vente.
Den ordinære fristen for kistegravlegging er 10 virkedager etter dødsfallet, etter gravplassloven § 12. Ved kremasjon skal kisten leveres til kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet, etter gravplassloven § 10. Dette er ikke en frist for henting fra hjemmet.
Det finnes unntak og muligheter for fristforlengelse etter gravplassloven § 13. Avklar tidspunktet med byrået eller gravplassmyndigheten, særlig dersom politiet undersøker dødsfallet. Se fristene for begravelse og kremasjon forklart.
Spørsmål og svar
Hva sier jeg når jeg ringer helsetjenesten ved et forventet dødsfall?
Oppgi navn, adresse og telefonnummer, og si at personen har vært fulgt opp hjemme i livets sluttfase. Fortell hva som har skjedd, om det finnes en kontakt- eller behandlingsplan, og om du er alene. Er du usikker på om personen er død, ring 113 i stedet.
Må jeg få en kopi av dødsattesten?
Vanligvis ikke. I Norge trenger pårørende sjelden dødsattesten. Hvis du må dokumentere dødsfallet overfor utenlandske myndigheter, kan du kontakte legen som skrev attesten. En bekreftelse på dødsfall kan du få fra tingretten.
Hva hvis jeg trenger hjelp til meg selv etter dødsfallet?
Fortell helsepersonellet hvordan du har det, og be om hjelp til å kontakte noen som kan være hos deg. Ved et brått dødsfall kan du spørre om kommunens kriseteam. Kontakt fastlegen for videre oppfølging, legevakten på 116 117 hvis hjelpen ikke kan vente, og 113 ved akutt fare for liv og helse.
Kan jeg be om en samtale med helsepersonellet senere?
Ja. Helsepersonell bør tilby en oppfølgingssamtale etter dødsfallet. Du kan spørre tjenesten som fulgte opp den avdøde om en etterlattesamtale, der dere går gjennom sykdomsforløpet, dødsfallet og spørsmål du sitter igjen med.
Kilder
- Statsforvalteren – Hva må jeg gjøre når noen dør?
- Helsenorge – Førstehjelp ved bevisstløshet
- Helsenorge – Legevakt
- Helsedirektoratet – Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, oppslag 21: Dødsfall / mulig dødsfall
- Helsedirektoratet – Melding om dødsfall og dødsårsak
- Skatteetaten – Slik blir dødsfall registrert
- Helsedirektoratet – Støtte til pårørende ved livets slutt
- Lovdata – Gravplassloven, §§ 10, 12 og 13
Regler, frister og beløp er sist kontrollert mot kildene 2. oktober 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil til info@andresiden.net.
Neste steg i Når noen dør
Begravelsesbyrå: hva gjør de, og hvordan velger du riktig?Fant du ikke svar på det du lurte på? Send spørsmålet til info@andresiden.net – gode spørsmål blir brukt til å forbedre veiledningene.
Ole Henrik Olsen Andreassen