Dødsfall på sykehjem eller sykehus: dette skjer de første timene

Dette gjør du når avdelingen ringer

Spør først om du kan komme og ta avskjed, hvem du skal henvende deg til, og om avdelingen trenger at du avtaler henting nå. Ved et dødsfall på sykehjem eller sykehus tar personalet hånd om de medisinske oppgavene. Du trenger ikke selv tilkalle lege.

Be gjerne om å få de praktiske beskjedene gjentatt eller skrevet ned. Du trenger ikke bestemme blomster, musikk eller dødsannonse i den første telefonsamtalen.

Hvem gjør hva de første timene?

Rekkefølgen kan variere, særlig hvis legen ikke er på stedet eller dødsfallet må undersøkes nærmere. Tabellen viser den vanlige ansvarsdelingen, ikke en fast tidsplan.

Hvordan blir pårørende varslet?

Ved dødsfall i avdelingen er det normalt personalet som gir pårørende beskjed. Kontaktopplysningene og avtalene institusjonen har om varsling, er derfor sentrale. Hvis flere i familien ønsker informasjon, er det praktisk å avtale én kontaktperson.

Spør hvem som var til stede, hva som skjedde, og om du kan få snakke med legen. Hvis personalet ikke kan svare med en gang, be om et tidspunkt for en ny samtale. Avtal også hvem som varsler resten av familien; ikke legg til grunn at avdelingen ringer alle.

Kan du se den døde og ta avskjed?

Du kan be om å se den døde. Dette kalles syning eller visning, og kan foregå på pasientrommet eller i et eget rom. Avtal med personalet før du kommer, særlig hvis flere skal delta.

På sykehus kan en prest eller samtaletjeneste hjelpe med tilretteleggingen. Et kapell kan være livssynsåpent; navnet betyr ikke nødvendigvis at avskjeden må være kristen. På sykehjem bør du spørre avdelingen hvilket rom og hvilken hjelp de kan tilby.

Fortell tidlig om ønsker for avskjeden

Si fra hvis du ønsker bestemte klær, bønn, stillhet eller religiøse ritualer. Tilbudet varierer mellom institusjonene. Ahus har et rom for rituell vask og ber pårørende kontakte begravelsesbyrået, mens Oslo universitetssykehus opplyser at de ikke tilbyr rituell vask.

Syning kan bli utsatt ved politiundersøkelser eller obduksjon. Smittehensyn kan også påvirke hvordan avskjeden gjennomføres. Be om en konkret forklaring på hva som er mulig, og hvem du kan kontakte for en senere visning.

Hvor blir avdøde oppbevart?

Den døde blir vanligvis stelt i avdelingen før videre transport. På sykehus kan avdøde flyttes til bårerom eller kjølerom i tilknytning til et kapell. Kapellet brukes til avskjed og seremonier; selve oppbevaringen kan være i et separat rom.

Ved dødsfall på sykehjem må du avklare den lokale ordningen. Spør om avdøde kan oppbevares der, eller om det må bestilles transport til et annet sted. Ikke legg til grunn at sykehjemmet har samme fasiliteter som et sykehus.

Hvem kontakter begravelsesbyrået?

Det er vanligvis pårørende som velger og kontakter begravelsesbyrået og avtaler henting. Avdelingen gir praktiske opplysninger om hvor avdøde befinner seg. Avklar om personalet allerede har gjort noen avtaler, slik at transport ikke bestilles to ganger.

Spør om henting må skje raskt, eller om du kan vente til neste dag med å kontakte et byrå. Spør begravelsesbyrået om det tilbyr henting hele døgnet; behovet for transport avhenger av oppbevaringsmulighetene. Les mer om å velge begravelsesbyrå og avklare oppdraget.

Hvis familien er uenig om hvem som skal bestemme, bør dere avklare hvem som har rett til å sørge for begravelsen. Å være institusjonens kontaktperson er ikke i seg selv en avgjørelse om dette ansvaret.

Legen sender melding om dødsfallet elektronisk

Legen sender melding om dødsfallet til Folkeregisteret og melding om dødsårsaken til Dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet. Elektronisk melding er obligatorisk. Dette er ikke en oppgave du eller begravelsesbyrået skal overta.

Registreringen av dødsfallet og opplysningene om dødsårsaken er ulike deler av meldingen. Du trenger derfor ikke vente på en papirattest før du kontakter et byrå. Se forskjellen mellom legeerklæring om dødsfall og dødsattest.

Personlige eiendeler: avtal henting og be om oversikt

Spør hvor klær, telefon, briller, nøkler og andre eiendeler oppbevares. Be om en oversikt over smykker, kontanter og andre verdisaker, og avklar hvem institusjonen kan utlevere dem til. Rutiner og krav til dokumentasjon varierer.

På sykehjem bør du også spørre når rommet må ryddes, og hva som skjer hvis du ikke rekker det. Enkelte institusjoner har korte lokale frister eller flytter eiendelene til oppbevaring. Be om den konkrete rutinen fremfor å anta at det gjelder en felles nasjonal frist.

Hvis obduksjon blir aktuelt

En medisinsk obduksjon kan bidra til å avklare dødsårsaken. Etter obduksjonslova § 7 kan den som hovedregel bare gjennomføres når det ikke er grunn til å tro at avdøde ville ha motsatt seg den. Nærmeste pårørende kan som hovedregel nekte, og skal så langt det er mulig få informasjon om undersøkelsen og denne retten.

Det finnes et unntak: Statsforvalteren kan tillate medisinsk obduksjon når særlige grunner foreligger. En rettsmedisinsk obduksjon som påtalemyndigheten vedtar, følger andre regler; pårørende har ikke den samme retten til å nekte.

Ved mistanke om unaturlig dødsfall skal legen varsle politiet. Etter obduksjonslova § 6 må en medisinsk obduksjon vente til påtalemyndigheten har avklart om det skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon. Be om å få vite hvilken undersøkelse som vurderes, og hvordan den påvirker syning og henting. Les mer om obduksjon og pårørendes mulighet til å si nei.

Informasjon og journalinnsyn som pårørende

Du kan be om en samtale om behandlingen og hendelsesforløpet. Taushetsplikten gjelder også etter dødsfallet, men nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen hvis ikke særlige grunner taler mot det, etter helsepersonelloven § 24.

Dette betyr ikke at alle familiemedlemmer automatisk har samme innsynsrett. Kontakt institusjonen for å be om innsyn. Hvis du får avslag, be om en begrunnelse og informasjon om hvordan du kan klage.

Hva kan vente til de neste dagene?

Når avskjed, oppbevaring og eventuell henting er avklart, kan du gå videre med planleggingen. Bruk sjekklisten for de første dagene etter et dødsfall for å skille oppgavene som haster fra dem som kan vente.