AndresidenVeiviser når noen dør

Når noen dør

Dødsfall på sykehjem eller sykehus: dette skjer de første timene

Personalet tilkaller lege og varsler pårørende. Her får du oversikt over avskjed, oppbevaring av avdøde og det du selv må avtale de første timene.

Kort svar

Ved dødsfall på sykehjem eller sykehus tilkaller personalet lege, varsler pårørende og sørger for stell av den døde. Du kan be om å komme og ta avskjed, og avdelingen forklarer hvor avdøde skal oppbevares. Pårørende avtaler vanligvis henting med et begravelsesbyrå; avklar med personalet når dette må skje. Legen sender elektronisk melding om dødsfallet, så du trenger ikke melde det til Folkeregisteret selv.

Innhold i artikkelen
  1. Dette gjør du når avdelingen ringer
  2. Hvem gjør hva de første timene?
  3. Hvordan blir pårørende varslet?
  4. Kan du se den døde og ta avskjed?
  5. Hvor blir avdøde oppbevart?
  6. Hvem kontakter begravelsesbyrået?
  7. Legen sender melding om dødsfallet elektronisk
  8. Personlige eiendeler: avtal henting og be om oversikt
  9. Hvis obduksjon blir aktuelt
  10. Informasjon og journalinnsyn som pårørende
  11. Hva kan vente til de neste dagene?

Dette gjør du når avdelingen ringer

Spør først om du kan komme og ta avskjed, hvem du skal henvende deg til, og om avdelingen trenger at du avtaler henting nå. Ved et dødsfall på sykehjem eller sykehus tar personalet hånd om de medisinske oppgavene. Du trenger ikke selv tilkalle lege.

Be gjerne om å få de praktiske beskjedene gjentatt eller skrevet ned. Du trenger ikke bestemme blomster, musikk eller dødsannonse i den første telefonsamtalen.

  1. Avtal avskjed. Si om du ønsker å se den døde, og om andre i familien trenger tid til å komme.
  2. Avklar oppbevaring og henting. Spør hvor avdøde blir værende, og når transport må avtales.
  3. Avtal kontakt videre. Noter avdelingens telefonnummer og hvem som kan svare på spørsmål.
  4. Spør om eiendelene. Avtal når du kan hente dem, og hvordan verdisaker blir tatt vare på.

Hvem gjør hva de første timene?

Rekkefølgen kan variere, særlig hvis legen ikke er på stedet eller dødsfallet må undersøkes nærmere. Tabellen viser den vanlige ansvarsdelingen, ikke en fast tidsplan.

Oppgave Hvem tar hånd om den? Hva gjør du?
Tilkalle lege og få dødsfallet bekreftet Personalet og legen Du trenger ikke ordne dette selv.
Varsle pårørende Avdelingen kontakter pårørende Avtal hvem i familien som gir beskjeden videre.
Stell og mulighet for avskjed Personalet, eventuelt en egen tjeneste ved sykehuset Fortell om ønsker for syning, klær og ritualer.
Elektronisk dødsmelding Legen Du skal ikke sende legeerklæringen til Folkeregisteret.
Videre transport Vanligvis et begravelsesbyrå etter avtale med pårørende Avklar tidspunkt og hentested med avdelingen.
Henting av personlige eiendeler Avtales med institusjonen Spør om frist, kvittering og dokumentasjon.

Hvordan blir pårørende varslet?

Ved dødsfall i avdelingen er det normalt personalet som gir pårørende beskjed. Kontaktopplysningene og avtalene institusjonen har om varsling, er derfor sentrale. Hvis flere i familien ønsker informasjon, er det praktisk å avtale én kontaktperson.

Spør hvem som var til stede, hva som skjedde, og om du kan få snakke med legen. Hvis personalet ikke kan svare med en gang, be om et tidspunkt for en ny samtale. Avtal også hvem som varsler resten av familien; ikke legg til grunn at avdelingen ringer alle.

Kan du se den døde og ta avskjed?

Du kan be om å se den døde. Dette kalles syning eller visning, og kan foregå på pasientrommet eller i et eget rom. Avtal med personalet før du kommer, særlig hvis flere skal delta.

På sykehus kan en prest eller samtaletjeneste hjelpe med tilretteleggingen. Et kapell kan være livssynsåpent; navnet betyr ikke nødvendigvis at avskjeden må være kristen. På sykehjem bør du spørre avdelingen hvilket rom og hvilken hjelp de kan tilby.

Fortell tidlig om ønsker for avskjeden

Si fra hvis du ønsker bestemte klær, bønn, stillhet eller religiøse ritualer. Tilbudet varierer mellom institusjonene. Ahus har et rom for rituell vask og ber pårørende kontakte begravelsesbyrået, mens Oslo universitetssykehus opplyser at de ikke tilbyr rituell vask.

Syning kan bli utsatt ved politiundersøkelser eller obduksjon. Smittehensyn kan også påvirke hvordan avskjeden gjennomføres. Be om en konkret forklaring på hva som er mulig, og hvem du kan kontakte for en senere visning.

Hvis du er usikker på om du vil se den døde, kan du be personalet beskrive hvordan avdøde ser ut og hvordan rommet er gjort klart. Du kan ta stilling etter denne samtalen.

Hvor blir avdøde oppbevart?

Den døde blir vanligvis stelt i avdelingen før videre transport. På sykehus kan avdøde flyttes til bårerom eller kjølerom i tilknytning til et kapell. Kapellet brukes til avskjed og seremonier; selve oppbevaringen kan være i et separat rom.

Ved dødsfall på sykehjem må du avklare den lokale ordningen. Spør om avdøde kan oppbevares der, eller om det må bestilles transport til et annet sted. Ikke legg til grunn at sykehjemmet har samme fasiliteter som et sykehus.

Hvem kontakter begravelsesbyrået?

Det er vanligvis pårørende som velger og kontakter begravelsesbyrået og avtaler henting. Avdelingen gir praktiske opplysninger om hvor avdøde befinner seg. Avklar om personalet allerede har gjort noen avtaler, slik at transport ikke bestilles to ganger.

Spør om henting må skje raskt, eller om du kan vente til neste dag med å kontakte et byrå. Spør begravelsesbyrået om det tilbyr henting hele døgnet; behovet for transport avhenger av oppbevaringsmulighetene. Les mer om å velge begravelsesbyrå og avklare oppdraget.

Hvis familien er uenig om hvem som skal bestemme, bør dere avklare hvem som har rett til å sørge for begravelsen. Å være institusjonens kontaktperson er ikke i seg selv en avgjørelse om dette ansvaret.

Legen sender melding om dødsfallet elektronisk

Legen sender melding om dødsfallet til Folkeregisteret og melding om dødsårsaken til Dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet. Elektronisk melding er obligatorisk. Dette er ikke en oppgave du eller begravelsesbyrået skal overta.

Registreringen av dødsfallet og opplysningene om dødsårsaken er ulike deler av meldingen. Du trenger derfor ikke vente på en papirattest før du kontakter et byrå. Se forskjellen mellom legeerklæring om dødsfall og dødsattest.

Personlige eiendeler: avtal henting og be om oversikt

Spør hvor klær, telefon, briller, nøkler og andre eiendeler oppbevares. Be om en oversikt over smykker, kontanter og andre verdisaker, og avklar hvem institusjonen kan utlevere dem til. Rutiner og krav til dokumentasjon varierer.

På sykehjem bør du også spørre når rommet må ryddes, og hva som skjer hvis du ikke rekker det. Enkelte institusjoner har korte lokale frister eller flytter eiendelene til oppbevaring. Be om den konkrete rutinen fremfor å anta at det gjelder en felles nasjonal frist.

Avklar om smykker skal følge avdøde eller tas vare på. Å hente eiendelene er ikke det samme som å fordele arven; oppbevar dem samlet til det er avklart hvem som kan disponere dødsboet.

Hvis obduksjon blir aktuelt

En medisinsk obduksjon kan bidra til å avklare dødsårsaken. Etter obduksjonslova § 7 kan den som hovedregel bare gjennomføres når det ikke er grunn til å tro at avdøde ville ha motsatt seg den. Nærmeste pårørende kan som hovedregel nekte, og skal så langt det er mulig få informasjon om undersøkelsen og denne retten.

Det finnes et unntak: Statsforvalteren kan tillate medisinsk obduksjon når særlige grunner foreligger. En rettsmedisinsk obduksjon som påtalemyndigheten vedtar, følger andre regler; pårørende har ikke den samme retten til å nekte.

Ved mistanke om unaturlig dødsfall skal legen varsle politiet. Etter obduksjonslova § 6 må en medisinsk obduksjon vente til påtalemyndigheten har avklart om det skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon. Be om å få vite hvilken undersøkelse som vurderes, og hvordan den påvirker syning og henting. Les mer om obduksjon og pårørendes mulighet til å si nei.

Informasjon og journalinnsyn som pårørende

Du kan be om en samtale om behandlingen og hendelsesforløpet. Taushetsplikten gjelder også etter dødsfallet, men nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen hvis ikke særlige grunner taler mot det, etter helsepersonelloven § 24.

Dette betyr ikke at alle familiemedlemmer automatisk har samme innsynsrett. Kontakt institusjonen for å be om innsyn. Hvis du får avslag, be om en begrunnelse og informasjon om hvordan du kan klage.

Hva kan vente til de neste dagene?

Når avskjed, oppbevaring og eventuell henting er avklart, kan du gå videre med planleggingen. Bruk sjekklisten for de første dagene etter et dødsfall for å skille oppgavene som haster fra dem som kan vente.

Hovedregelen er at kistegravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal kisten leveres til kremasjon innen samme frist, etter gravplassloven §§ 10 og 12. Det finnes unntak, blant annet ved obduksjon. Se hvordan fristen for begravelse beregnes.

Spørsmål og svar

Må jeg komme til sykehjemmet med en gang?

Avklar dette med avdelingen når de ringer. Spør hvor lenge avdøde blir på rommet, og om avskjed kan avtales senere hvis du har lang reisevei. Ikke legg til grunn at muligheten for syning forsvinner hvis du ikke kan komme straks.

Kan jeg velge et annet byrå til begravelsen enn det som henter avdøde?

Ja. Du trenger ikke bruke samme begravelsesbyrå til transporten som til resten av begravelsen. Be om å få avklart hva henteoppdraget omfatter og koster før du bestiller.

Er det nødvendig å se den døde?

Nei, syning er et tilbud du kan takke ja eller nei til. Du kan også be om en samtale med personalet før du bestemmer deg. Fortell hva du ønsker, uten å føle at du må velge det samme som andre i familien.

Hvem spør jeg hvis jeg har spørsmål etter at jeg har reist hjem?

Start med avdelingen der dødsfallet skjedde. Be dem sette deg i kontakt med legen hvis spørsmålet gjelder dødsårsaken eller behandlingen. Spørsmål om avtalt henting og videre planlegging tar du med begravelsesbyrået.

Kilder

  1. Oslo universitetssykehus – Når en pasient dør: varsling, syning og stell
  2. Akershus universitetssykehus – Hva skjer etter et dødsfall? Avskjed, bårerom og avtale om henting
  3. Statsforvalteren – Hva må jeg gjøre når noen dør? Lege, transport og ansvar
  4. Folkehelseinstituttet – Elektronisk dødsmelding: legens melding til Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret
  5. Lovdata – Obduksjonslova, særlig §§ 6 og 7: politiavklaring og retten til å nekte medisinsk obduksjon
  6. Helsedirektoratet – Helsepersonelloven § 24: opplysninger etter en persons død og journalinnsyn
  7. Trondheim kommune – Informasjonsbrosjyre for Ilevollen helse- og velferdssenter: lokale rutiner for rom og eiendeler ved dødsfall
  8. Lovdata – Gravplassloven §§ 9–13: ansvar og frister for gravlegging og levering til kremasjon

Regler, frister og beløp er sist kontrollert mot kildene 2. oktober 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil til info@andresiden.net.

Neste steg i Når noen dør

Begravelsesbyrå: hva gjør de, og hvordan velger du riktig?

Fant du ikke svar på det du lurte på? Send spørsmålet til info@andresiden.net – gode spørsmål blir brukt til å forbedre veiledningene.