Tegn på at døden nærmer seg: livets siste dager

Vanlige tegn i livets siste dager

Når et menneske er døende, svekkes kroppens funksjoner gradvis. Personen sover gjerne mer, spiser og drikker mindre og får etter hvert mindre kontakt med omgivelsene. Pusten og hudfargen kan også endre seg.

Dette gjelder særlig ved forventet dødsfall etter alvorlig sykdom. Ett tegn alene betyr ikke at døden er nær: Lege og sykepleier må vurdere sykdomsforløpet og endringene samlet.

Hvor lenge kan denne fasen vare?

Noen endringer kan utvikle seg over dager eller uker. Andre kommer først helt mot slutten. Selv erfarne leger og sykepleiere kan ikke si sikkert når døden vil inntreffe.

Tegnene følger heller ikke en fast rekkefølge. Hvis tilstanden bedrer seg eller det er usikkert om personen er døende, skal helsepersonell vurdere situasjonen på nytt.

Mindre mat og drikke: hva betyr det?

Mot slutten av livet avtar ofte både lysten på og evnen til å spise og drikke. Døende personer føler vanligvis lite sult. Mat og drikke skal fortsatt tilbys når personen ønsker det, men svelgevansker kan gjøre det nødvendig å være varsom.

Be sykepleieren vise hva som er trygt i den aktuelle situasjonen. Regelmessig munnstell og fukting av munn og lepper kan lindre tørrhet og tørste. Du kan få opplæring hvis du og den syke ønsker at du skal hjelpe til.

Væske gjennom drypp eller annen kunstig tilførsel er ikke automatisk riktig i livets siste dager. Helsepersonell vurderer mulig nytte opp mot ubehag og plager hos den enkelte. Be om en forklaring på hvorfor behandlingen tilbys, reduseres eller avsluttes.

Pustepauser og ralling

Pusten kan bli uregelmessig og ha pauser før den starter igjen. Det kan også oppstå surklende pust, ofte kalt ralling eller dødsralling.

Lyden betyr ikke nødvendigvis at den døende er plaget. Helsepersonell vurderer pust og ubehag og kan forsøke tilpasset leie eller legemidler. Be dem forklare det du ser og hører, fremfor å tolke lyden alene som tegn på lidelse.

Hva helsepersonell gjør

Lindrende behandling, eller palliasjon, skal forebygge og lindre plager. I livets siste dager retter behandlingen seg blant annet mot smerter, tung pust, kvalme, angst, uro og surkling.

Når personen ikke lenger kan svelge tabletter, kan nødvendige legemidler gis på andre måter, for eksempel under huden. Lege og sykepleier følger med på virkningen og tilpasser behandlingen. At helbredende eller livsforlengende behandling avsluttes, betyr ikke at omsorgen og lindringen opphører.

Pasientens ønsker bør inngå i samtalene om den siste tiden. Les om hvordan behandlingsønsker kan gjøres kjent dersom dere trenger hjelp til å ta opp dette.

Slik kan du være til stede

Du kan sitte ved sengen, snakke rolig eller gi forsiktig berøring hvis personen liker det. Du trenger ikke få svar for å vise omsorg.

Helsepersonell bør legge til rette for samvær med den døende og telefonkontakt hele døgnet. Be også om hjelp til å ivareta ønsker knyttet til tro, livssyn eller tradisjoner.

• Avtal hvem som får beskjed hvis tilstanden endrer seg.
• Spør hvordan du kan delta i enkelt stell, dersom du ønsker det.
• Ta opp behov for pauser og avlastning med personalet.
• Be om veiledning hvis barn ønsker å besøke den syke. Råd om barn og sorg kan hjelpe med samtalene.

Fire spørsmål som gir en tydeligere plan

Når bør du kontakte helsepersonell?

Ved et forventet dødsfall med en avtalt plan kontakter du ansvarlig sykepleier, lege eller tjenesten dere har fått oppgitt. Si fra om nye plager, tydelig uro eller endringer dere ikke er forberedt på.

Pleiepenger når du pleier noen hjemme

Du kan ha rett til pleiepenger fra NAV hvis du må være borte fra jobb for å pleie noen i livets sluttfase i et privat hjem. Ordningen kan være aktuell allerede når forventet gjenværende levetid er måneder eller uker, ikke bare de siste dagene.

Ordningen gjelder pleie i privat hjem, ikke opphold på sykehus eller sykehjem. For ansatte må arbeidsgiver sende inntektsmelding. NAV kan som hovedregel betale for inntil tre måneder tilbake fra søknaden mottas; se vilkår og søknad om pleiepenger hos NAV.

Når døden har inntruffet

Følg planen dere har avtalt med helsepersonellet. Du finner praktisk veiledning om hvem du kontakter ved dødsfall hjemme og hva som skjer ved dødsfall på sykehus eller sykehjem.

For oppgavene som kommer etterpå, kan du bruke sjekklisten over hva som må gjøres når noen dør.