Planlegg i tide
Organdonasjon: slik sier du ja – og hva familien bør vite
Du kan opprette et digitalt donorkort på Helsenorge, men fortell også dine nærmeste hva du ønsker. Her får du oversikt over samtykke, familiens rolle og begravelsen etter donasjon.
Kort svar
Du sier ja til organdonasjon ved å fortelle dine nærmeste at du ønsker å donere organer etter din død. Du kan også opprette et digitalt donorkort på Helsenorge, der samtykket lagres i kjernejournalen. Familien blir involvert hvis donasjon blir aktuelt, også når du har donorkort. Legene vurderer da om donasjon er medisinsk mulig.
Innhold i artikkelen
Slik sier du ja til organdonasjon
Fortell dine nærmeste hva du ønsker, og opprett gjerne et donorkort i tillegg. Et tydelig muntlig ja kan være et gyldig samtykke; donorkortet dokumenterer standpunktet ditt. Her handler det om organdonasjon etter døden, ikke om å gi et organ mens du lever.
- Fortell dine nærmeste. Si tydelig at du ønsker å donere organer etter din død dersom det er medisinsk mulig.
- Opprett digitalt donorkort. Gå til donorkort på Helsenorge, logg inn og følg veiledningen. Samtykket lagres i kjernejournalen.
- Oppgi informerte kontaktpersoner. På Helsenorge kan du legge til én eller to personer som kjenner standpunktet ditt. Gi dem beskjed dersom du fører dem opp. De kan være familie eller andre du har tillit til, og skal være over 18 år.
- Hold opplysningene oppdatert. Se over kontaktinformasjonen hvis du bytter telefonnummer eller kontaktpersoner. Fortell også familien dersom du endrer standpunkt.
Du kan bruke appen «Donorkort» eller et fysisk donorkort i stedet. Papirkort kan skrives ut eller finnes i brosjyren om organdonasjon på apotek og legekontor.
Registreringen og samtalen utfyller hverandre. Ikke nøye deg med å føre opp navn på kortet: fortell personene hva du har bestemt, og hvor ønsket er dokumentert.
Hvem kan bli organdonor?
Du kan si ja uavhengig av alder, sykdommer og medisinbruk. Du trenger ikke avgjøre selv om organene dine kan brukes. Hvis donasjon blir aktuelt, gjør legene en medisinsk vurdering.
Fra du har fylt 16 år, kan du selv samtykke til donasjon etter din død, etter transplantasjonsloven § 13. Det er forskjell på å uttrykke et ønske og å kunne gjennomføre en donasjon: et donorkort er ingen garanti for at organene kan brukes.
Hva betyr samtykket – og kan familien si nei?
Familiens rolle avhenger av om du har uttrykt et standpunkt. Et tydelig ja, et tydelig nei og et ukjent ønske gir ulike utgangspunkt.
| Ditt standpunkt | Hva gjelder? |
|---|---|
| Du har tydelig sagt ja, muntlig eller skriftlig | Pårørende har ikke rett til å nekte donasjon. Helsepersonell er likevel ikke pålagt å gjennomføre den mot pårørendes ønske. |
| Du har sagt nei | Donasjon skal ikke gjennomføres. |
| Du har ikke uttrykt et standpunkt | Donasjon kan være mulig dersom ingenting tilsier at du ville motsa deg den. Nærmeste pårørende skal spørres, og donasjon kan ikke gjennomføres hvis en av dem nekter. |
| Standpunktet er ukjent, og pårørende ikke finnes eller kan kontaktes | Donasjon kan ikke gjennomføres. |
Et gyldig ja må bygge på at du faktisk har uttrykt et ønske. At du var hjelpsom eller gavmild, er ikke i seg selv et samtykke.
Hvorfor familien bør vite det
Helsepersonell ber de nærmeste om å bekrefte standpunktet ditt, også når du har donorkort. Opplysninger kan være gamle eller utilgjengelige. Derfor erstatter ikke registreringen en samtale.
Du trenger ikke samle hele familien til et møte. Begynn med dem som står deg nærmest, og be dem bekrefte at de har forstått ønsket. Du kan bruke denne meldingen:
Jeg ønsker å være organdonor etter min død hvis det er medisinsk mulig. Jeg har opprettet donorkort på Helsenorge. Jeg vil at dere skal kjenne ønsket mitt hvis sykehuset spør.
Hvis familien er uenig, kan dere snakke om hva bekymringen gjelder: behandlingen på sykehuset, avskjeden, religion eller selve donasjonen. Ta spørsmål dere ikke får avklart videre til helsepersonell eller Stiftelsen Organdonasjon. Du finner flere innganger i rådene om å snakke om døden med familien.
Slik foregår organdonasjon på sykehuset
Organdonasjon etter døden er bare mulig under bestemte medisinske forhold ved et godkjent donorsykehus. Det er ikke noe som automatisk skjer ved alle dødsfall, selv om personen har donorkort.
Sykehuset behandler først pasienten med sikte på å redde liv. Dersom livsforlengende behandling skal avsluttes, skal beslutningen bygge på pasientens situasjon og beste. Den skal tas uavhengig av spørsmålet om organdonasjon.
Hvis donasjon kan være aktuelt, avklarer sykehuset standpunktet og informerer de pårørende. Organene vurderes medisinsk. Selve uttaket utføres av et eget transplantasjonsteam.
Døden må være fastslått før organuttaket
- Uttak fra en død donor kan ikke skje før døden er stadfestet av lege, etter transplantasjonsloven § 10.
- Legene som stadfester døden, skal ikke delta i organuttaket eller transplantasjonen.
- Donasjon kan skje etter total og irreversibel ødeleggelse av hjernen, eller i bestemte tilfeller etter varig hjerte- og åndedrettsstans.
Be sykehuset forklare hvilken prosess som gjelder, når familien kan være til stede, og hvordan avskjeden blir. Organdonasjon er et annet spørsmål enn ønsker om behandling i livets siste fase.
Avskjed, åpen kiste og begravelse
Etter organdonasjon kan familien ta farvel med den avdøde på vanlig måte, og det kan holdes en vanlig begravelse. Uttaket gjøres som en operasjon, og kroppen blir stelt etterpå. Operasjonsteamet sørger for at kroppen bærer minst mulig preg av donasjonen.
Organdonasjon er derfor normalt ikke til hinder for syning eller åpen kiste. Det er likevel ikke riktig å love at kroppen alltid er helt uten synlige spor. Be sykehuset og begravelsesbyrået avklare hva som er mulig i det konkrete tilfellet.
Donasjonen kan påvirke når den avdøde er klar for transport og avskjed. Avklar dette før dere låser tidspunktet for seremonien. Se også stegene for å planlegge begravelsen.
Organdonasjon og religion
Stiftelsen Organdonasjon opplyser at de store verdensreligionene og de fleste trossamfunn er positive til donasjon eller tillater den med forbehold. Holdningene kan likevel variere mellom retninger og enkeltpersoner. Ikke legg til grunn at medlemskap i et trossamfunn alene forteller hva noen ønsker.
Hvis troen din har betydning for valget, snakk med en religiøs veileder du har tillit til. Spør konkret om donasjon, dødsdefinisjon og ritualer ved avskjed. Fortell familien hvilke hensyn du ønsker at de skal formidle til sykehuset.
Hvor får du mer informasjon?
Stiftelsen Organdonasjon har spørsmål og svar om donorkort, donasjon og pårørendes rolle. Ved en aktuell donasjonsprosess er det behandlingsstedet som kan forklare den medisinske vurderingen og det praktiske forløpet.
Du kan også samle valget ditt sammen med andre ønsker for livets slutt. Hold organdonasjon som et eget, tydelig punkt, og ikke la nedskrevne ønsker for begravelsen være det eneste stedet familien kan finne standpunktet ditt.
Spørsmål og svar
Kan jeg bli organdonor selv om jeg ikke får gi blod?
Ja. At du ikke kan være blodgiver, utelukker ikke organdonasjon. Kravene er forskjellige, og legene vurderer om organene kan brukes dersom donasjon blir aktuelt.
Kan noen opprette donorkort på Helsenorge for meg med fullmakt?
Nei. Helsenorge opplyser at donorkorttjenesten ikke kan brukes på vegne av andre, heller ikke med fullmakt. Du kan fortsatt gjøre ønsket ditt kjent muntlig eller skriftlig.
Gjelder et norsk donorkort hvis jeg dør i utlandet?
Det er reglene i landet der dødsfallet skjer, som gjelder. Et norsk donorkort kan gjøre ønsket ditt kjent, men innebærer ikke at norske regler følger med. Fortell dine nærmeste hva du ønsker også før utenlandsopphold.
Er donorkort også et samtykke til å gi kroppen til forskning og undervisning?
Nei. Donasjon av kroppen til forskning og undervisning er en egen ordning som krever en separat avtale. Kontakt universitetet som tilbyr ordningen for informasjon om vilkårene.
Kilder
- Helsenorge – Donorkort
- Helsenorge – Organdonasjon reddar liv
- Helsedirektoratet – Samtykke fra avdøde og nærmeste pårørende
- Helsedirektoratet – Beslutningsprosess ved avslutning av livsforlengende behandling
- Helsedirektoratet – Stadfesting av død ved donasjon (DBD og DCD)
- Stiftelsen Organdonasjon – Spørsmål og svar
- Stiftelsen Organdonasjon – Hvor og hvordan det skjer
- Stiftelsen Organdonasjon – Religion, etikk og holdninger
Regler, frister og beløp er sist kontrollert mot kildene 2. oktober 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil til info@andresiden.net.
Neste steg i Planlegg i tide
Å snakke om døden med familien: spørsmål som gjør det lettereFant du ikke svar på det du lurte på? Send spørsmålet til info@andresiden.net – gode spørsmål blir brukt til å forbedre veiledningene.
Ole Henrik Olsen Andreassen