Å snakke om døden med familien: spørsmål som gjør det lettere

Begynn med ett spørsmål

Du trenger ikke samle hele familien eller ha en ferdig liste for å snakke om døden. Begynn med én person, på et tidspunkt med ro og nok tid. Spør om det passer, og si hva du ønsker å få vite.

Det kan kjennes uvant å ta den første samtalen. Målet er ikke å bestemme alt, men å forstå hva den andre ønsker, hva familien kan få velge, og hva dere trenger hjelp til å avklare.

Hvorfor ta samtalen før det haster?

Hvis du vil at familien skal kjenne ønskene dine, må du gjøre dem kjent. En samtale kan gi dem noe mer konkret å støtte seg på enn antakelser om hva du ville ha ønsket.

Dere kan også skille mellom det du har sterke meninger om, og det du overlater til andre. «En enkel seremoni er viktig for meg, men dere kan velge musikken» gir en annen veiledning enn en lang liste uten prioriteringer.

Ved alvorlig sykdom kan samtaler med helsepersonell bidra til at behandling og omsorg blir bedre tilpasset pasientens ønsker, verdier og mål. Familien kan delta hvis pasienten ønsker det.

Når passer det å snakke om døden?

Ta gjerne opp temaet mens dere har overskudd, uten at noe akutt har skjedd. Du kan bruke en naturlig anledning, som at du selv ordner dokumenter eller har begynt å tenke på egne ønsker. Unngå å gjøre et familieselskap til et uventet møte om døden.

Ved alvorlig sykdom kan du spørre om personen ønsker å snakke hjemme først, eller sammen med helsepersonell. En forhåndssamtale handler om behov og ønsker nå og fremover. Den kan være aktuell ved livstruende eller uhelbredelig sykdom, og for eldre med flere sykdommer og høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder.

Du kan selv be fastlegen, hjemmesykepleien, sykehuslegen eller sykehjemslegen om en forhåndssamtale. Helsenorge forklarer hvordan du får en forhåndssamtale.

Slik kan du snakke med foreldre om død

Forklar hensikten uten å antyde at du forventer et dødsfall snart. La forelderen velge hvor mye dere skal snakke om, og begynn gjerne med noe praktisk fremfor behandling eller arv.

Hvis personen ikke vil snakke, kan du tilby et mindre steg: å skrive noe selv eller bare vise hvor papirene ligger. Ikke la søsken eller andre familiemedlemmer møte opp for å overtale vedkommende.

Spørsmål dere kan velge mellom

Listen er en meny, ikke et skjema som skal fylles ut. Velg to eller tre spørsmål som passer nå. «Jeg vet ikke» og «det vil jeg ikke snakke om ennå» er også svar.

Den siste tiden og behandling

• Hva vil være viktig for deg hvis du blir alvorlig syk?
• Hva ønsker du å kunne gjøre så lenge som mulig?
• Er det noe ved sykdom eller behandling du er særlig bekymret for?
• Hvem vil du ha med i samtaler med legen?
• Ønsker du mest mulig tid hjemme, hvis det lar seg gjennomføre?
• Hvem ønsker du rundt deg, og hvem vil du at vi skal kontakte?
• Er det noe knyttet til tro, livssyn eller personlige vaner vi bør kjenne til?

Ta konkrete spørsmål om gjenoppliving, sykehusinnleggelse og livsforlengende behandling med legen. Da kan personen få informasjon om forventet nytte og belastning før ønsker avklares. Et ønske om å være hjemme bør følges opp med spørsmål om tjenester, avlastning og hvem dere kan kontakte.

En familiesamtale erstatter ikke medisinske behandlingsavklaringer. Pasientens rett til medvirkning og samtykke gjelder, mens behandlende lege har ansvar for de medisinske vurderingene og behandlingsavklaringene. Hvis pasienten ikke kan ta stilling selv, er nærmeste pårørendes kunnskap om tidligere ønsker viktig. Les mer om å gjøre behandlingsønsker kjent.

Begravelsen

• Ønsker du kremasjon eller kistebegravelse, eller har du ikke bestemt deg?
• Vil du ha en religiøs, livssynsåpen eller annen seremoni?
• Har du ønsker om sted, musikk eller hvem som skal delta?
• Hva er viktigst for deg, og hva kan familien velge?
• Er det noe du uttrykkelig ikke ønsker?
• Hvem ønsker du skal ha ansvaret for å ordne begravelsen?

Skriv gjerne ned ønskene for begravelsen separat fra andre dokumenter. Skill mellom ønsker om innhold og en formell erklæring om hvem som skal sørge for gravferden.

Etter gravplassloven § 9 kan den som har fylt 18 år, fastsette dette i en skriftlig erklæring som er underskrevet og datert. Uten en slik erklæring gjelder lovens rekkefølge blant nærmeste etterlatte. Se hvem som bestemmer over begravelsen.

Økonomi og praktiske forpliktelser

• Hvilke banker og forsikringsselskaper bruker du?
• Hvor finner vi oversikt over lån, regninger og faste avtaler?
• Er det økonomiske forhold andre i familien trenger å kjenne til?
• Har du tanker om hvor mye som bør brukes på begravelsen?
• Er det noen som er avhengige av din praktiske eller økonomiske hjelp?
• Hvem bør få beskjed om kjæledyr, bolig eller andre løpende oppgaver?

Du trenger ikke be om full oversikt over beløp i den første samtalen. Begynn med hvor opplysningene finnes, og hvem som kan hjelpe med å finne dem.

Dokumenter og digitale spor

• Har du testament, og hvor ligger originalen?
• Har du framtidsfullmakt, og vet den du har valgt om den?
• Har du skrevet ned behandlingsønsker eller begravelsesønsker?
• Hvilke digitale kontoer, abonnementer og bilder ønsker du at noen tar hånd om?
• Hvem skal vite hvor dokumentene og oversiktene finnes?

Et samtalenotat er ikke i seg selv et gyldig testament. Testament må oppfylle formkravene i arveloven § 42, blant annet om skriftlighet, underskrift og to vitner.

En framtidsfullmakt gjelder hjelp mens du lever, dersom du senere ikke kan ivareta interessene dine på områdene den omfatter. For kontoer og filer kan du lage en egen plan for digital arv.

Ta vare på svarene uten å gjøre dem mer bastante

Spør før du noterer eller deler. Bruk personens egne ord, og les notatet tilbake: «Har jeg forstått deg riktig?» Skill tydelig mellom avklarte ønsker, foreløpige tanker og ubesvarte spørsmål.

Lag en kort oversikt med dato, ønsker, åpne spørsmål og hvor originaldokumentene ligger. Avtal hvem som får kopi. Oppbevar begravelsesønsker slik at de er lette å finne, ikke bare i et dokument familien kanskje finner senere.

Behandlingsønsker bør også tas opp med helsepersonell. Etter en forhåndssamtale skal viktige opplysninger dokumenteres i pasientjournalen. Ta en ny samtale hvis sykdommen eller ønskene endrer seg, og merk eldre private notater som erstattet.

Hvis samtalen blir vanskelig

Ta en pause hvis noen blir overveldet. Du kan si: «Vi trenger ikke finne ut av dette nå.» Hvis dere er uenige, gå tilbake til hva personen selv har sagt, fremfor hva andre mener vedkommende burde ønske.

Ved uenighet om behandling kan dere be behandlende lege om en felles samtale. Helsepersonell skal hjelpe med å klargjøre de medisinske rammene og pårørendes rolle, med pasientens interesser og tidligere uttrykte ønsker som utgangspunkt.

Når barn er berørt, gi korte og konkrete forklaringer tilpasset alder og spørsmål. Bruk ordene «død» og «dø», fremfor å forklare døden som søvn. Barn skal få informasjon og plass til spørsmål, ikke ansvar for familiens beslutninger. Se rådene om å snakke med barn om døden og sorg.