«De nære ting»: hvem skrev teksten, og hvorfor brukes den i begravelser?

Hvem skrev «De nære ting»?

Arne Paasche Aasen skrev teksten, og Kurt Foss og Reidar Bøe laget den kjente melodien. Aasen ble født 18. juni 1901 i Steinkjer og døde 1. november 1978. Disse datoene har også betydning for opphavsretten: diktet er fortsatt vernet.

Aasen var dikter og tekstforfatter med sterk tilknytning til arbeiderbevegelsen. Han skrev både politiske sanger og tekster om hverdagslivet. «De nære ting» hører til tekstene som retter oppmerksomheten mot det du allerede har rundt deg, fremfor det du stadig lengter etter.

Skillet mellom melodiene er nyttig når du bestiller en fremføring. Be om «De nære ting» med melodi av Kurt Foss og Reidar Bøe hvis det er den kjente viseversjonen du ønsker. Ørbecks tonesetting er et annet musikkverk, ikke bare et nytt arrangement av samme melodi.

Hva handler teksten om?

Første linje er:

«Ditt sinn monne flyve så vide omkring»

Teksten beskriver uro og lengsel etter noe som finnes et annet sted. Som motvekt peker den mot hjemmet, det kjente og muligheten for å finne verdi i hverdagen. En naturlig lesning er at et godt liv ikke bare ligger i store mål eller fjerne drømmer.

Oppfordringen mot slutten om å slutte å jage er en del av dette budskapet. Den kan forstås som en invitasjon til å legge merke til mennesker, steder og vaner som allerede betyr noe. Her gjengis bare første linje, ikke hele sangteksten.

Mange kjenner seg igjen i nettopp det hverdagslige: en kaffekopp på trappen, en tur i nærområdet eller en kveld med kortspill rundt kjøkkenbordet. Derfor føles sangen personlig, også når den synges i en stor kirke.

Hvorfor velges «De nære ting» i begravelser?

I en begravelse kan sangen rette oppmerksomheten mot livet som ble levd, ikke bare mot døden. Hjemmet, samværet og de små hverdagsøyeblikkene kan få en tydelig plass når teksten høres i en slik sammenheng.

Den kan være et passende valg hvis avdøde var glad i sangen, eller hvis familien kjenner igjen noe av personens verdier i den. Tilknytningen trenger ikke være større enn at sangen ble sunget hjemme eller forbindes med et bestemt minne.

Samtidig er teksten ikke en direkte beskrivelse av sorg. Les den gjennom før du bestemmer deg: oppfordringen til å finne ro og verdsette det du har, kan oppleves forskjellig når noen nettopp er døde. Velg den fordi den passer personen og avskjeden, ikke bare fordi den står på en repertoarliste.

Vil du sammenligne flere valg, finner du forslag i oversikten over sanger til begravelse. Ved en kirkelig seremoni kan du også se på salmer som passer til begravelse.

Solist, allsang eller opplesning?

Begynn med å velge hvordan teksten skal formidles. Deretter kan du avklare hvem som medvirker, hvilket arrangement dere bruker, og hvor innslaget skal stå i programmet.

Solosang

En solist kan fremføre sangen med for eksempel piano eller gitar. Send ønsket til musikeren tidlig, og oppgi komponistene slik at dere snakker om samme melodi. Avtal også hvem som skaffer notene.

Allsang

Ikke legg til grunn at alle kan hele teksten, selv om melodien er kjent. En tydelig sangledelse og et akkompagnement som støtter deltakerne, kan gjøre innslaget lettere å følge. Hvis teksten skal deles ut, må bruken av den avklares før programmet trykkes.

Opplesning og minnestund

Du kan også foreslå teksten som opplesning, uten melodi. Be den som skal lese om å øve høyt og bruke rolige pauser. Ved en minnestund etter begravelsen kan opplesningen eller sangen knyttes til et konkret minne om avdøde.

Kan den brukes i en kirkelig begravelse?

«De nære ting» er en vise, ikke en salme i tradisjonell forstand. Det betyr ikke at den er utelukket fra en kirkelig begravelse, men valget må avklares på forhånd.

Etter Den norske kirkes gravferdsordning skal salmer og sanger godkjennes av den som forretter. Alt musikkstoff skal også godkjennes av kantor eller organist. Spør derfor både om sangvalget og hvor innslaget kan plasseres, fremfor å behandle det som en automatisk erstatning for en salme.

Kirkerådets veiledning legger til rette for levende musikk. Avspilt musikk kan brukes under minneord-delen, mens bruk andre steder i liturgien bør være unntaksvis og i helt spesielle tilfeller. Den konkrete innspillingen skal godkjennes på forhånd.

Les mer om rammene for begravelse i Den norske kirke. Musikerens repertoar, tilgjengelige instrumenter og praktiske tilbud kan variere mellom menigheter og seremonisteder.

Kan du trykke eller publisere hele teksten?

Diktet er ikke falt i det fri i 2026, og 2030 er ikke riktig årstall. Åndsverkloven § 11 gir som hovedregel vern i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret. Siden Aasen døde i 1978, varer vernet for diktet alene ut 2048. Etter denne regelen faller det i det fri 1. januar 2049.

Dette betyr ikke at alle melodier, arrangementer eller innspillinger blir frie samtidig. De kan ha egne rettigheter og andre vernetider.

Skill også mellom fremføring og kopiering. Åndsverkloven § 40 åpner for fremføring av utgitte verk ved religiøse seremonier og seremonier basert på ikke-religiøse livssyn. Bestemmelsen gir ikke i seg selv rett til å trykke sangteksten i et hefte eller publisere den på nettet.

Du kan føre opp tittel og opphavere uten å gjengi hele teksten. Se også veiledningen til program til begravelse.

Dette kan du sende til byrået eller musikeren