Kirkelig begravelse: slik foregår seremonien i Den norske kirke

Slik foregår en kirkelig begravelse

En begravelse i Den norske kirke følger en fast ramme som kalles liturgi. Den har et kristent innhold, med bønn og håp om oppstandelse, samtidig som minneord og musikk gir plass til livet den avdøde levde.

Seremonien varer normalt under en time, men innslag og lokale forhold kan påvirke tiden. Ved kistebegravelse kommer avslutningen ved graven og eventuell transport dit i tillegg til tiden inne.

Tabellen viser hovedrekkefølgen inne i kirken. Salmer og enkelte musikkinnslag kan tilpasses innenfor kirkens ordning.

Ved kistebegravelse avsluttes seremonien ved graven

Etter avsluttende salme og eventuell musikk bæres kisten ut. Ved graven følger salme eller salmevers, eventuell skriftlesning og bønn, senking av kisten, jordpåkastelse, skriftord og velsignelse. Handlingen avsluttes med en salme eller et salmevers.

Ved bisettelse skjer jordpåkastelsen inne

Når kisten skal til kremasjon, skjer jordpåkastelsen og velsignelsen mot slutten av seremonien inne. Deretter følger avsluttende salme, eventuell musikk og utbæring. Noen seremonirom har en ordning for senking av kisten.

Les mer om forskjellen mellom begravelse og bisettelse hvis gravleggingsformen ikke er avklart.

Samtalen med presten før begravelsen

Når kirken får beskjed om dødsfallet, tar presten eller diakonen som skal lede seremonien, kontakt med den ansvarlige for begravelsen. Dere avtaler en sørgesamtale, enten hjemme eller i kirkens lokaler. Flere pårørende kan delta.

Samtalen handler om hvem den avdøde var, hvordan du har det, og hvordan seremonien skal gjennomføres. Du trenger ikke komme med ferdige tekster eller alle valgene klare.

Som forberedelse kan du gjerne skrive ned:

• Viktige hendelser, relasjoner og interesser i avdødes liv.
• Noen konkrete minner som viser hvordan personen var.
• Ønsker avdøde hadde for begravelsen.
• Forslag til salmer, musikk og tekster.
• Hvem som ønsker å holde minneord, lese eller bidra på andre måter.
• Opplysninger du ikke ønsker omtalt i seremonien.

Hvis presten skriver minneordene, kan du be om å få kontrollere navn og andre opplysninger før begravelsen. Du kan også skrive teksten selv og la presten lese den. For de øvrige oppgavene finner du en stegvis oversikt over planleggingen av begravelsen.

Minneord og prestens tale er to forskjellige deler

Minneordene handler om den avdøde. De kan fortelle om livsløpet, personligheten og hva personen betydde for andre. Presten holder ofte minneordene, men en slektning eller venn kan gjøre det etter avtale.

Prestens tale har et kristent innhold og knytter seg til en bibeltekst. Den er et eget ledd, selv om presten også holder minneordene.

Avtal lengde og rekkefølge hvis flere vil si noe. Korte, konkrete minner er et godt utgangspunkt. Se råd om å skrive personlige minneord.

Salmer, organist og solist

Kirken stiller med kirkemusiker, vanligvis organist eller kantor. Du kan foreslå salmer fra Norsk salmebok og annen musikk som betyr noe for deg eller den avdøde. Presten godkjenner salmer og sanger, og kantor eller organist godkjenner musikken på forhånd.

Send ønskene tidlig, særlig hvis du ønsker en bestemt versjon eller har en egen solist. Musikeren trenger tid til å vurdere arrangementet og øve.

• Salmer: Synges av forsamlingen. Kirken kan hjelpe deg å velge.
• Instrumentalmusikk: Kan brukes ved inngang, utgang eller som eget innslag.
• Solist: En sanger eller musiker kan bidra etter avtale med kirken.
• Innspilt musikk: Kirken anbefaler levende musikk. Ved digital avspilling anbefales minnedelen; muligheten må avklares lokalt.

Du finner forslag blant salmer til begravelse og sanger til begravelse.

Hva betyr jordpåkastelse?

Ved jordpåkastelsen legger presten jord på kisten som del av den kirkelige avskjeden. Handlingen uttrykker både at livet er slutt, og kirkens tro på oppstandelse.

Ved kistebegravelse skjer jordpåkastelsen normalt ute ved graven, etter at kisten er senket. Menighetsrådet kan vedta motsatt rekkefølge. Presten kan i unntakstilfeller beslutte jordpåkastelse inne når ytre forhold eller tungtveiende personlige grunner gjør det nødvendig.

Hvem kan få kirkelig begravelse?

Også personer som ikke var medlemmer av Den norske kirke, kan få kirkelig begravelse. Kontakt kirkekontoret for å avklare gjennomføringen og lokale priser.

Seremonien følger fortsatt kirkens kristne ordning. Betaling for kirkerom eller tjenester innebærer ikke at du kan velge bort det kristne innholdet. Ta opp den avdødes livssyn og eventuelle ønsker når du kontakter kirken.

Hva koster begravelsen i kirken?

Den norske kirke opplyser at den ordinære kirkelige seremonien er gratis for medlemmer når den holdes der pårørende bor, eller der avdøde hadde bostedsadresse. Samtalen i forkant, prest eller diakon, kirkemusiker og kirkerom inngår.

Dette betyr ikke at hele begravelsen er gratis. Kiste, transport, stell, dødsannonse, blomster og innleid solist kommer i tillegg. For ikke-medlemmer og ved valg av et annet sted bør du be om en lokal prisoversikt.

Be om at kirkens tjenester og byråets tjenester vises hver for seg i tilbudet. Se også oversikten over kostnader ved en begravelse.

Avklar dato og program før du bestiller

Ved kistebegravelse skal gravlegging normalt skje senest 10 virkedager etter dødsfallet, etter gravplassloven § 12. Ved kremasjon skal kisten leveres til kremasjon innen samme frist, etter gravplassloven § 10. Dette er ikke en generell lovfrist for selve seremonien.

Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene når det foreligger tungtveiende grunner, etter gravplassloven § 13. Les mer om fristen etter et dødsfall.

Avtal tidspunkt med kirken og eventuelt byrået før du publiserer dødsannonsen. Be deretter presten og musikeren bekrefte rekkefølge, titler og medvirkende før du trykker programmet til begravelsen.