Barn i begravelse: bør de være med, og hvordan forbereder du dem?

Skal barn være med i begravelse?

Gi barnet mulighet til å være med, særlig når en forelder, et søsken, en besteforelder eller en annen nær person er død. Begravelsen kan gi barnet en konkret avskjed og en plass i familiens sorg. Å holde barnet utenfor fjerner ikke sorgen.

Helsenorge anbefaler at barn inkluderes og får ta del i det de selv ønsker, blant annet begravelsen og planleggingen. Kreftforeningen understreker at barn trenger sannferdige forklaringer og voksne som snakker med dem om opplevelsene.

Forklar først hva en begravelse er, og spør deretter hva barnet tenker om å være med. Et spørsmål om deltakelse er vanskelig å svare på når barnet ikke vet hva det innebærer.

Hvis barnet ikke vil være med

Spør rolig hva barnet er bekymret for. Kanskje handler det om å se den døde, høre voksne gråte eller måtte sitte stille. Forklar at det å delta i begravelsen ikke nødvendigvis innebærer å se den døde, og at dere kan gå ut underveis.

Ikke bruk skyld eller press. Hvis barnet fortsatt ikke ønsker å delta, kan dere finne en annen avskjed: legge en blomst på graven senere, tegne en hilsen eller ha en liten stund med et bilde hjemme.

Alder: tilpass støtten, ikke bare avgjørelsen

Det finnes ikke én alder som avgjør om barnet er klart. Se på forholdet til den døde, barnets forståelse og behov, og hvem som kan følge det. Tabellen er en praktisk måte å tilpasse dagen på, ikke faste aldersgrenser.

Les mer om hvordan du tilpasser samtalen i Barn og sorg: slik snakker du med barn om døden.

Slik forbereder du barn på begravelse

Ta utgangspunkt i det som faktisk er avtalt. Spør begravelsesbyrået eller seremonilederen hvor kisten står, om den er åpen eller lukket, og hvordan seremonien avsluttes. Skikker og gjennomføring varierer mellom tros- og livssynssamfunn og mellom seremonier.

Hvis det er mulig, kan dere besøke seremonirommet på forhånd eller komme litt tidlig. Hør gjerne på musikken som skal brukes. Det kan gjøre flere deler av dagen gjenkjennelige.

Forklar hva som skjer med kisten etterpå

Ved kistebegravelse kan du forklare at kisten senkes ned i en grav og senere dekkes med jord. Si at den døde ikke trenger luft og ikke kjenner kulde eller smerte.

Ved kremasjon kan du forklare at kisten med den døde senere blir brent i et krematorium, og at asken legges i en urne. Dette skjer vanligvis ikke mens familien er til stede i seremonien. Avklar den faktiske avslutningen, slik at barnet ikke venter på noe som ikke skal skje den dagen. Se forskjellen mellom begravelse og bisettelse.

Bør barnet få se den døde?

Å se den døde før begravelsen kalles syning. Barn kan få tilbud om dette når en nær person er død, men syning er et eget valg. Barnet kan være med i begravelsen uten å se den døde.

La en voksen se den døde først og snakke med personalet eller begravelsesbyrået. Da kan du beskrive utseendet presist: hvor den døde ligger, hvilke klær personen har på, og at kroppen kan være blek og kald.

Barnet kan se fra døren, gå nærmere eller gå ut igjen. Det kan ta på den døde hvis det ønsker, men skal ikke presses til berøring, kyss eller en siste hilsen. Avtal at en trygg voksen følger barnet hele tiden.

Små oppgaver barnet kan velge

En konkret oppgave kan gi barnet en måte å delta på. Tilby noen få muligheter, og gjør det tydelig at det er like greit å bare være til stede.

• Lage en tegning eller skrive en hilsen.
• Velge en blomst og legge den ved kisten.
• Foreslå en sang som minner om den døde.
• Tenne et lys sammen med en voksen, hvis det passer i seremonien.
• Fortelle et minne som seremonilederen kan lese opp.
• Holde sitt eget program og følge med på rekkefølgen.

Avklar bidraget med den som leder seremonien. Hvis barnet ønsker å legge noe i kisten, spør byrået først om hva som kan legges med. La barnet ombestemme seg, også på selve dagen.

Under seremonien: én voksen med tydelig ansvar

Avtal gjerne at en nær venn eller slektning følger barnet, særlig hvis du selv er blant de nærmeste etterlatte. Velg noen barnet kjenner, og som kan prioritere barnets behov gjennom dagen.

Fortell denne voksne om pauseplanen og eventuelle oppgaver. Velg om mulig en plass det er lett å gå ut fra. Ta med et kosedyr, vann og noe stille barnet kan holde på med.

Ikke forvent at små barn sitter stille hele tiden. En pause betyr ikke at deltakelsen har mislyktes. Barnet kan komme tilbake eller avslutte når det trenger det.

Etterpå: gi rom for spørsmål og vanlig hverdag

Spør gjerne: «Var det noe du lurte på?» eller «Var noe annerledes enn du trodde?» Unngå å kreve en lang samtale rett etterpå. Spørsmål kan komme senere, også ved leggetid eller på vei til skolen.

Gi plass til lek, bevegelse og nærhet. Barn kan gå raskt fra gråt til latter uten at sorgen er borte. En minnestund etter begravelsen kan også tilrettelegges med pauser og et sted å leke.

Hold på rutiner som fungerer, og gi barnehagen eller skolen beskjed om dødsfallet og barnets behov. BarnsBeste fremhever at barn som mister foreldre eller søsken, trenger informasjon, støtte og oppfølging, og at familien kan få hjelp til kontakt med lokale tjenester.

Kontakt helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller fastlegen hvis barnet trenger mer støtte, eller du er usikker på hvordan du skal følge det opp. Se også tilbud om hjelp i sorg.

På minnestunden kan det hjelpe barna å ha noe kjent å gjøre. Et brettspill i et hjørne – med reglene for ludo lett tilgjengelig – gir dem en pause uten at de må forlate fellesskapet.