Etterlatte ved selvmord: hjelp, rettigheter og fellesskap

Hvor kan du få hjelp etter et selvmord?

Kontakt kommunen og be om hjelp til oppfølging etter dødsfallet. Du kan også bestille time hos fastlegen, enten du trenger samtaler, hjelp med søvn eller en vurdering av hvordan du fungerer i hverdagen.

Du trenger ikke ha oversikt over alle behovene dine før du tar kontakt. Begynn med å si at noen som sto deg nær, tok sitt liv.

Kommunens ansvar – og hva du kan be om

Kommunen skal sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Psykososiale tiltak er en del av dette ansvaret. Hvilken hjelp du skal få, avhenger av behovene dine.

Helsedirektoratets veiledere anbefaler rask kontakt med etterlatte ved selvmord og tydelig ansvar for oppfølgingen. Hjelpen kan organiseres gjennom kriseteamet, fastlegen eller andre kommunale tjenester. Organiseringen varierer mellom kommuner.

Er det en rett til kriseteam innen 24 timer?

LEVE skriver at alle etterlatte ved selvmord har rett til hjelp fra kriseteam innen 24 timer og inntil ett år etter hendelsen. Dette bør ikke leses som en generell lovfestet garanti om et bestemt kriseteamtilbud med samme varighet for alle.

Helsedirektoratets veiledere beskriver kommunens plikt til nødvendig hjelp, rask kontakt og oppfølging tilpasset den enkelte. Kommunen skal kunne yte psykososiale tiltak hele døgnet gjennom relevante tjenester, blant annet legevakt. Be om en konkret vurdering fremfor å vente på at et bestemt team skal ta kontakt.

Oppfølgingen bør avklares over tid. Spør hvem som overtar dersom kriseteamet avslutter sin innsats, og hvordan du kan be om mer hjelp senere.

Hjelpetelefoner når du trenger noen å snakke med

Du kan bruke en hjelpetelefon selv om du ikke vet hva du vil si. Skill mellom et samtaletilbud og helsehjelp som haster:

LEVE, likepersoner og samtalegrupper

LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – har fylkeslag med ulike tilbud. Det kan være sorggrupper, kafétreff, gåturer eller samtaler med en likeperson som selv har mistet noen ved selvmord. Tilbudene varierer lokalt.

LEVE beskriver likepersonstjenesten som et medlemstilbud. Samtalene kan foregå ansikt til ansikt, digitalt eller på telefon. Unge LEVE tilbyr fellesskap for etterlatte og berørte mellom 15 og 35 år.

På LEVEs side for etterlatte finner du veien til fylkeslaget og kontaktpersoner. Spør om medlemskap, eventuell kostnad, ventetid og hvordan samtalene eller gruppemøtene foregår.

Likepersonsstøtte og behandling har ulike roller. Du kan ha kontakt med LEVE samtidig som du får hjelp fra fastlegen eller en behandler. Se også oversikten over samtaletilbud og hjelp i sorg.

Sorg etter selvmord kan romme motstridende følelser

Sjokk, savn, sinne, skyldfølelse og skam er vanlige reaksjoner. Noen kjenner også lettelse, særlig etter en lang periode med bekymring. Slike følelser kan finnes samtidig.

Spørsmål som «Hva overså jeg?» eller «Kunne jeg ha gjort mer?» kan ta mye plass. Skyldfølelse er ikke i seg selv bevis på ansvar. Et selvmord har vanligvis en sammensatt bakgrunn, og én samtale eller konflikt gir ikke en fullstendig forklaring.

Be om profesjonell hjelp hvis søvnvansker, påtrengende minner, angst eller nedstemthet gjør hverdagen vanskelig. Du trenger ikke vente en bestemt tid før du ber om en vurdering. Les mer om vanlige sorgreaksjoner og hvordan sorgen kan endre seg.

Barn trenger informasjon og egen oppfølging

Fortell barnet hva som har skjedd med ord som passer til alder og utvikling. Tilpass graden av detaljer til barnets alder, utvikling og spørsmål, og unngå unødvendige eller skremmende beskrivelser. Si tydelig at dødsfallet ikke er barnets skyld, og gi rom for nye spørsmål senere.

Ikke forklar selvmordet som en enkel følge av én krangel eller at personen var lei seg. Be kriseteamet eller annet helsepersonell om hjelp til formuleringene hvis du er usikker. Avklar med barnet og skolen eller barnehagen hvem som skal vite hva.

Helsepersonelloven § 10 b pålegger helsepersonell å bidra til å ivareta mindreårige barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging når en forelder eller et søsken dør. Be om at barnets behov vurderes særskilt, ikke bare som en del av den voksnes oppfølging.

La barnet få mulighet til å delta i begravelsen med forberedelse og støtte. Du finner flere råd om å snakke med barn om døden og å forberede barn på begravelsen.

Kontakt med politiet: be om én kontaktvei

Politiet og kommunens tjenester kan samarbeide om varsling og oppfølging etter dødsfallet. Politidistriktene skal ha lokalt tilpassede rutiner for samarbeid med helsetjenesten og aktuelle tros- og livssynssamfunn.

Be om navn eller kontaktinformasjon til den som kan svare på spørsmål om saken. Skriv gjerne ned spørsmålene før samtalen:

• Hva er avklart om dødsfallet, og hva undersøkes fortsatt?
• Er kommunen varslet, og er mitt ønske om oppfølging formidlet?
• Er det aktuelt med obduksjon, og hvem gir informasjon om resultatene?
• Hvem kan avklare spørsmål som påvirker planleggingen av begravelsen?

Du kan be om at informasjonen forklares uten unødvendige detaljer. Hvis du ønsker en gjennomgang senere, spør hvordan den kan avtales. Les mer om obduksjon og spørsmål pårørende kan stille.

La andre hjelpe med det praktiske

Be gjerne en person du stoler på om å skrive ned avtaler, holde oversikt over telefonnumre eller være med i samtaler. Avtal konkret hva personen skal gjøre, og hva du vil håndtere selv.

Bruk sjekklisten når noen dør for de praktiske oppgavene. For økonomiske spørsmål finner du en egen oversikt over omstillingsstønad, barnepensjon og andre etterlatteytelser fra NAV.