AndresidenVeiviser når noen dør

Skifte, arveloven og praktisk opprydding

Arv og dødsbo

Dødsbo og arveoppgjør forklart: skifteattest, privat og offentlig skifte, uskifte, hvem som arver, testament, skatt og gjeld.

18 guiderSist oppdatert 2. oktober 2026Av Ole Henrik Olsen Andreassen

Det viktigste på 30 sekunder

Frist for skifteform
60 dager etter dødsfallet
Behandling av skifteattest
Normalt 1–2 uker
Barnas pliktdelsarv
2/3 av arven, høyst 15 G per barn
Skatt på arven
Ingen arveavgift – men skatt kan komme ved senere salg

Start her

Dødsbo: dette må arvingene gjøre, steg for steg

Få oversikt over hva arvingene må gjøre med et dødsbo, fra kartlegging av gjeld og valg av skifteform til fordeling, skatt og avslutning.

Les steg for steg · 12 min →

Skiftet

Hvem arver

Skatt, bank og gjeld

Det praktiske

Arv og dødsbo: fra økonomisk oversikt til fordeling

Et dødsbo omfatter verdiene, gjelden, rettighetene og forpliktelsene en person etterlater seg. Før du kan fordele arven, må du få oversikt over økonomien og avklare hvem som skal gjennomføre oppgjøret. Hvem som arver, og hvem som kan handle på vegne av boet, er to forskjellige spørsmål.

Begynn med gjelden, ikke med fordelingen. Du overtar ikke gjeld automatisk fordi du er arving, men ved privat skifte må normalt minst én myndig arving påta seg personlig gjeldsansvar. Det kan bety å måtte betale med egne penger dersom boet ikke strekker til. Er økonomien uklar, kan du be tingretten om formuesfullmakt og vurdere proklama før du signerer. Les om gjeldsansvar og hvordan du undersøker boets økonomi.

Deretter må du ta stilling til hvordan boet skal gjøres opp:

  • Ved privat skifte gjør arvingene opp gjelden og fordeler arven selv, eventuelt gjennom en person med fullmakt.
  • Ved offentlig skifte gjennomfører tingretten oppgjøret, vanligvis med en bobestyrer. Det kan være aktuelt ved uenighet eller når ingen ønsker å overta gjeldsansvaret.
  • Med uskifte utsetter du arveoppgjøret med de andre arvingene. Retten avhenger blant annet av om du er ektefelle eller samboer, og særkullsbarn må samtykke.

Privat skifte eller uskifte meldes normalt til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Dette er ikke en frist for å bli ferdig med hele arveoppgjøret. Ved privat skifte viser skifteattesten hvem som kan handle for dødsboet. Banken trenger vanligvis skifteattest eller uskifteattest, eventuelle fullmakter og legitimasjon før du kan disponere pengene. Banken kan ofte betale begravelsesregningen og enkelte nødvendige regninger før attesten er klar, men rutinene varierer.

Når økonomien er kartlagt, må du avklare hvem som har rett til arv. Barn og deres etterkommere står først blant slektsarvingene, mens ektefelle eller samboer med arverett kan få arv før resten fordeles til slekten. Et testament kan endre fordelingen, men må respektere blant annet barnas pliktdelsarv og ektefellens minstearv.

Boets forpliktelser må gjøres opp eller sikres før arven fordeles. Skal en bolig selges eller overtas, bør du avklare beslutningen med arvingene og undersøke skatten. Det er forskjell på at boet selger, og at en arving overtar og selger senere. Du betaler ikke skatt på selve arven, men senere salg og økt formue kan få skattemessige følger. Til slutt må du også kontrollere skattemeldingen for avdøde og dødsboet. Består boet med flere arvinger over flere år, må skattemeldingen håndteres hvert år frem til avslutningen.

Spørsmål om arv og dødsbo

Arver jeg gjelden når noen dør?

Nei, du arver ikke gjeld automatisk fordi du er arving. Ved privat skifte må normalt minst én myndig arving påta seg gjeldsansvaret, og denne personen kan måtte betale med egne penger hvis boet ikke strekker til. Undersøk økonomien før du signerer, og les om gjeld i dødsbo.

Må dødsboet være ferdig oppgjort innen 60 dager?

Nei, fristen på 60 dager gjelder normalt valg og overtakelse av skifteform, ikke at hele arveoppgjøret skal være ferdig. Boets forpliktelser må deretter gjøres opp eller sikres før arven fordeles og skatten avklares. Se hva arvingene må gjøre, steg for steg.

Hvem arver hvis det ikke finnes testament?

Blant slektsarvingene arver først barna og deres etterkommere, deretter foreldrene og deres etterkommere, og til slutt besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Ektefelle eller samboer med arverett kan få arv før resten fordeles til slekten. Se arverekkefølgen og bruk arvekalkulatoren til et overslag.

Kan jeg sitte i uskiftet bo?

Ektefeller har som hovedregel rett til uskifte med felleseie, mens samboere må ha, ha hatt eller vente felles barn og har en mer begrenset rett. Avdødes særkullsbarn må samtykke, og du overtar personlig ansvar for avdødes gjeld. Les om vilkårene for uskifte før du velger.

Må jeg betale skatt av arven?

Du betaler ikke arveavgift eller inntektsskatt på selve arven i Norge. Et senere salg av arvet bolig, hytte eller aksjer kan utløse skatt, og arven kan øke formuesskatten din. Arv på 100 000 kroner eller mer skal også opplyses om i skattemeldingen; les mer om arv og skatt.

Andre temaer